ANMERKNINGER

Gjennom sirkulasjon og annen røff behandling kan myntene pådra seg skader av forskjellig art. Disse skadene omtales som anmerkniger når en mynts kvalitet blir vurdert. Andre anmrekninger enn skader i myntens blankett kan være missfarginger, irr etc. Her finner du en liste over de vanligste anmerkningene som forekommer på mynter. Noen av beskrivelsene har også eksempelbilder. Myntene er større enn i virkligheten for å illustrere anmerkningene best mulig.

Anhengt / Anhengsspor / Montert
En mynt som er anhengt har vanligvis en påmontert ring på randen, for at den skal kunne henge på et smykke. Når man fjerner denne ringen, vil det etterlates loddespor i randen. Dette ser man ofte ved at mønsteret på randen har blitt avbrutt. Man kan også se filemerker her, og/eller en liten forhøyning.

Mynter som har vært brukt som brosjer har vanligvis to loddespor på hver side av deres overflate. Et loddespor hvor nålen var festet fast, og et for "låsen" til nålen.


2 stykk 8 skillinger som er loddet sammen. På hver ende kan man se restene av brosjen (brosjespor) som myntene var en del av.
 

Blankettfeil
Myntmetallet består vanligvis av en legering av to eller flere metaller. I myntproduksjonen smeltes disse sammen. Hvis metallene ikke blir skikkelig blandet kan disse skille seg fra hverandre. Det oppstår en blankettfeil.

Andre ganger kan det også komme inn urenheter i sammensmeltingen av metallene. Disse kan da føre til at det opptsår lagvis med metall og urenheter. Deler av myntmetallet på blanketten kan da flasse av, og man får en blankettfeil.


Krone med stor blankettfeil
 

Blankettrevne
Når man preger en mynt på en kald blankett, er det en viss fare for at den ikke er elastisk nok, og den kan få en sprekk fra randen og inn i overfkaten. Varmes mynten derimot tilstrekkelig nok opp, vil den bli elastisk nok når den preges, og derfor ikke sprekke. Blankettrevner finner man vanligvis på eldre håndpregede mynter.
 

Bulket
Bulker forekommer vanligvis på eldre tynne mynter. De tynne blankettene lar seg lett bøye i sirkulasjon og annen behandling.


Børstet
Børsting er en form for rensing. Myntene får flere tynne parallelle langsgående linjer i overflaten.
 

Inngravering
Det finnes flere typer anngravering, det kan blant annet være eiers initialer (se også riper).
 

Irr
Irr er en form for korrosjon. Man sier at jern ruster, sølv anløper og at kobber irrer. Dette grønne (ofte klissete) laget kommer ofte på mynter ved feil oppbevaring, evt. ved å ligge i jorden.


2 skilling med irr. Irren har begynt å grave seg ned i mynten (muligens fra et jordfunn).
 

Justeringspor /  Valsespor
Stammer sannsynligvis fra utvalsingen av myntmetallet. Friksjonen mellom valse og metall forårsaker disse langsgående sporene. Disse sporene har deretter ikke latt seg fjerne ved preging.
 

Fingeravtrykk
Når man tar på en mynts overflate vil man etter en tid kunne se at et finneravtrykk kommer til syne. Disse lar seg sjelden fjerne på usirkluerte mynter uten å skade dem.

Forgyldt
Da mynter ble montert i smykker eller anhengt kunne de ofte bli forgyldt. Overflaten fikk da et tynt lag med gull. Falsmyntere kunne benytte seg av denne metoden. Kobberkopier av gull- eller sølvmynter kunne bli forgyldt eller førsølvet.
 

Flekker
Små ovale missfarginger på myntens overflate. Flekker kan noen ganger sees i sammheng med tapemerker på kvalitetsmynter.
 

Kantskade / Kanthakk
Har en mynt har støtt mot et hardt underlag, eller andre mynter kan kantskader oppstå. Kantskader (klipping) kan også ha blitt påført med vilje, da man før i tiden  "stjal" sølv fra myntene. Klippet man av en liten del av hver mynt man fikk melleom hendene, kunne man over en tid tjene noen penninger eller skillinger. Riller og randskrift var et forsøk på å hindre denne formen for tyveri av sølv fra mynter. Se også Klippet.
 

Klippet
Klipping av mynter var noen ganger et forsøk på å justere myntens vekt ved produksjon. Deler eller hele omskriften kan være borte. Klipping av mynter forekom også ved tyveri av myntsølvet. Se også Kantskade. Fra vikingtiden og frem til 1300-tallet var det vanlig å klippe penninger opp i mindre fragmenter, avhengig av hvilke valører man hadde bruk for. Man kjenner til penninger som har blitt klippet til blant annet 1/2, 1/3 og 1/4 penning.


2 skilling som har blitt klippet. Et klart tyveri av myntmetallet.
 

Korrosjon
Korrosjon er en fellesbetegnelse på oksidering av myntens metall. Metall blir tæret, og vil etter en tid forsvinne. Den mest kjente formen for korrosjon på mynter er rust av jernmynter.


5 øre fra krigen med rust (korrosjon).
 

Oppgravert
I utgangspunktet en slitt mynt, som man ved gravering har prøvd å gjenskape det detaljerte relieffet.
 

Pakkeripe
De fleste mynter som forlater Mynten på Kongsberg blir pakket i ruller. Under pakking påfører ofte maskineriet, som pakker myntene, en sirkel på de to endemyntene i rullene.

50 øre med pakkeripe
 

Patina
Patiana kan telle både som noe positivt og negativt for en mynt. Patiana er farge mynten kan få ved oppbevaring. Fargen kan blant annet være gul, brun, svart osv. For at patina skal være noe positivt må den være med på å gi mynten en farge den "kler". Med andre ord en farge som får mynten til å virke minst like pen som en mynt uten patina, eller penere. Er patinaen stygg, og får mynten til å fremstå som stygg, teller patinaen som noe negativt.
 

Perforert
Perforering er gjennomhulling av mynter. Ofte ble myntene gjennomhullet for å brukes i smykker av forskjellige slag. I England ble alle regnepenninger perforert frem til 1400-tallet. Dette gjorde man for at de ikke skulle forveksles med gullmynter. Regnepenningenes preg, som ofte var assosiert til gullmynter (nobler etc.), sammen med messingfargen kunne skape tvil om man hadde en gullmynt eller regnepenning mellom hendene. Inndratte mynter kunne også bli perforert.
 

Plugget
Eldre mynter som har blitt perforert har noen ganger blitt reparert. Da har man satt inn en liten plugg i perforeringen, for å prøve å dekke over skaden på best mulig måte.
 

Prakt / Prooflike / Speilflater
Brukes som oftes i sammenheng med mynter som er i minst kvalitet 0 (evt 0/01 ved kabinettslitasje). Disse anmerkningene er mer beregnet som tilleggsopplysninger for å beskrive myntens kvalitet på en positiv måte.


50 øre prakt / speilflater / prooflike. Mynten har matt relieff og delvis speilblanke flater.
 

Prøvemerke
Før moderne metoder for testing av en mynts metallinnhold (gehalt) ble kjent, gikk man svært drastisk til verks når man skulle undersøke andelen av edelt metall. Ved myntkabinettet i Oslo ble deler av myntens rand klippet av, og noen ganger måtte hele mynten vike for vitenskapen. I dag har vi heldigvis andre metoder, som ikke skader myntene fysisk. Eneste bivirkning er at de blir litt radioaktive.

En annen form for prøvemerke ble påført under sirkulasjon. Flere konger kunne utgi dårlig mynt, og falskmynteri kunne til tider florere. Man bøyde noen ganger mynten for å se om den kun hadde et tynt søvbelegg ytterst. Eller man kunne dra frem foldekniven og rispe opp overflaten, for å se om mynten var av godt sølv.


24 skilling med prøvemerke påført med kniv mellom hodet og halen på løven. Mynten har anhengsspor på randen og rester av forgylling. Prøvemerket (med et til på den andre siden), har sannsynligvis blitt påført den forgyldte mynten da den ble demontert fra anhenget og satt i sirkulasjon.
 

Pusset
En mynt som har vært pusset med pussemiddler eller annet, mister sin orginale patina og muligens glans. Det kommer ofte merker / riper etter pussing i overfalten, og mynten får vanligvis en untaurlig og stygg farge. Gjentagende pussing kan medføre til at mynten blir ytterligere slitt. NB! puss eller rens aldri en mynt.


5 øre som har blitt renset eller pusset. Mynten har en fått en unaturlig farge, og er langt fra like attraktiv som en mynt med orginal farge.
 

Renset
Se pusset

Riper / Riss
Avlange merker som har skadet myntens overflate. Riper kunne bli påført med vilje, men da med hensikt å merke myntene. Man merket myntene ved blant annet telling, eller med eiers initialer. Denne form for merking var mest vanlig i senmiddelalderen.
 

Rust
Se Korrosjon
 

Svakt preg
Preges en mynt med for liten kraft, er det stor sannsynlighet for at mynten ikke blir fullpreget. Deler av preget vil da være flatt. Ofte går dette utover prikker i kongekroner, løvemanker og skjegg i relieffet. Preging med slitte pregestempler kan også gi svakt preg. Svakt preg må ikke forveksles med normal bruksslitasje.
 

Tapemerker /  Strikkmerke
Rektangulære missfarginger som går på tvers av mynten. Disse er som oftest matte, og kan komme fra brede gummistrikker som ble brukt for å holde myntstabler sammen.