GRUNNLOVSMEDALJEN 1914
av B.F.Brekke

I 1914 ville Throndsen slå en minnemedalje over vedtakelsen av grunnloven på Eidsvoll i 1814.   I likhet med Jubileumsmedaljen for utstillingen i Kristiania samme år skulde den være 61 cm.(helt nøiaktig 60.24 mm.).  Men stemplet ble ikke ferdig til tiden eller  andre venskeligheter oppstod slik at den første utførelse uten kant (i likhet med Jubileumsmedaljen)  blev sterkt forsinket.  Første gang vi hører om medaljen er i NNUM av nov. 1918 hvor Julius Wilcke beskriver den og oppgir prisen for et sølveksemplar til kr. 25.- samt kobber til kr. 10.- og alminium til kr. 5.-.  Vi antar at den første utførelse var uten kant, og at der blev laget nye stempler med kant idet de fleste eksemplarer vi møter i dag har kant. 

Den største forskjell mellem de to typene er, foruten kanten, at de uten kant har en nedsenket signatur, mens de med kant har uthevet signatur.  Medaljen blev øyensynlig utdelt første gang til stortingets medlemmer i 1918 ved et besøk på Kongsberg, men om de hadde kant eller ikke kan vi i dag ikke fastslå, idet alumiumseksemplarer eksisterer blandt samlere både med og uten kant, og forespørsler til stortingsarkivaren har ikke ført til noe resultat.  En oversikt over de forskjellige utførelser som jeg har funnet hittil ser slik ut:
 

I 1970 slo Kongsberg 500 eksemplarer i sølv med en vekt av 115 gram og i 1994 var omtrent halvparten solgt.  I kobber er slått 1000 stk., vekt ca. 100 gram.  Først i 1960-årene overtok Den Kongelige Mynt på Konsberg alle Throndsens rettigheter fra hans arvinger.  Den som efter hans død for det meste overtok hans store andel av markedet for medaljer i Norge var Halfdan Rui som sammen med sin far slo over 500 medaljer og merker siden århundreskiftet.  Der foreligger ikke ennu en samlet oversikt  over firmaet Rui,s produksjon, men den kommer forhåpentlig.Når man betrakter ovenstående liste av uten kant er de sjeldne, og sølv med kant kostet den siste som ble solgt av Oslo Mynthandel A/S, Oslo, i november 2003 kr. 6.600 plus salær, og av den i sølv uten kant kjenner forfatteren kun et eksemplar blandt samlere.  Jeg vil tro at de uten kant er meget sjeldnere enn de med kant.

I Norsk Numatisk Årsskrift for 1963,side 181-90 finnes en artikkel av den svenske medaljør Erik Lindgren hvor han bl. a. beretter om sin omfattende korresponanse med Ivar Throndsen. I betraktning av hvor lite vi igrunnen vet om Throndsens liv og produksjon, er denne artikkel meget interessant og handler om de 77 medaljene i hans ”norske” medaljekabinett. Throndsen korresponderte meget med Erik Lindbergs far Adolf fra 1899 til 1910. men allerede i 1902 begynte Erik sine kontakter med Throndsen som fortsatte helt til 1924, to år før Throndsen trakk sig tilbake og døde i 1932.  Throndsen og Erik sendte hverandre årlig eksemplarer av deres proluksjon.  Bl. a. sendte Throndsen Lindberg 17. mai medaljer både med og UTEN hempe (Michelsen i 1915) hvilket er meget interessnt idet 17. mai medaljer uten hempe ofte betegnes som nypreg. 

I det hele tatt får man ved studiet av Throndsens medaljer, og da især av grunnlovsmedaljen, at Throndsen slo medaljer i så mange utførelser at man må tro at han aksepterte hver eneste ordre han fikk fra publikum.  Nu sier Throndsen i et av sine breve til Lindberg at ”der finnes jo ikke flere enn et par håndfull samlere i Norge”, så han har nok ikke slått opp store opplag på spekulasjon.  Den eneste større pregning av nypreg i  1930-årene jeg kjenner til er Johan Jørgensens store gave til UM av  hele Throndsens produksjon, over 500 medaljer, basert på de stempler som var blitt i Throndsens eie efterhånden.  Dessverre er ikke Throndsens produksjonsbok over slåtte medaljer å finne noen steder, så hvis noen lesere av denne artikkel vet bedre, er alt  materiale over hans liv og arbeide av stor interesse for dagens medaljesamlere.