Geistlig utmyntning under Harald Hardråde 1048-1066

Av Gard Eirik Emsøy
 

På det som er norske mynter fra Olav Kyrres tid finner vi adversomskrifter, som jeg tidligere har prøvd å vise at henviser til to forskjellige personer. Henholdsvis Herluin og Anselm som begge var abbeder i abbediet Bec-Helloin i Normandi. Hvem som stod bak og hvor disse har blitt utmyntet, har jeg ikke funnet direkte svar på. At de er utmyntet i Norge, bør være hevet over tvil. At den norske kongen skulle finne på å utmynte mynter med franske abbeder, virker svært lite sannsynlig. Abbed Anselm var også Erkebiskop av Canteburry, så da kunne kanskje denne utmyntningen settes i sammenheng med dette? Men myntene med disse to franske abbedene er utvilsomt av samme opphav, og abbed Herluin hadde ikke noen slik tilknytning til England. Så man må da kunne anta at myntene, som utformingsmessig er tilsvarende, må avbilde abbedene hvor de innehar samme posisjon. Fellesnevneren for dem er at de begge var abbeder i Bec-Helloin.

Stenersen M1
 

Abbed Herluin av Bec-Helloin.

Stenersen M2
 

Abbed Anselm av Bec-Helloin.

Men hvorfor skulle to abbeder være avbildet på to norske mynter, og hvor kunne de være utmyntet? Noe svar på disse spørsmålene finnes det ingen klare svar på. Men det er mulig å sannsynliggjøre deres opphav. Abbedet i Bec-Helloin ble på 1040-tallet en av de mest kjente skolene i vest Europa. Studenter strømmet til fra alle kanter, da den kjente italienske læremesteren Lanfranc plutselig ”oppstod fra de døde” i abbedet Bec-Helloin. Man hadde trodd han var død.

Man må kunne anta at noen i Norge også har blitt fristet til å reise til Bec-Helloin, for å høre på Lanfrancs leksjoner. For deretter at denne eller disse nordboere ved sin hjemkost, har opprettet et kloster tilknyttet til Bec-Helloin. Eller at de har reformert et allerede eksisterende kloster, til så å være tilknyttet til abbedet i Bec-Helloin. Hadde så et kloster myntrett, så må det ha vært naturlig for dette å avbilde den antatte øverste lederen for dette klosteret. Disse myntene kobler seg også via reversomskriften til mynter med en kristusfigur på advers. Det som er så spesielt med reversomskriften som binder dem sammen, er at den angir en Ulf Candi. Hvis Candi har sitt opphav i latin, så kan dette godt være en forkortelse for Candidatus. Noe som burde kunne settes direkte i sammenheng med skolen i Bec-Helloin, og da at Ulf kan ha vært kan kandidat der.

Hvor i Norge dette klosteret kan ha ligget, er svært usikkert. Man kan anta at det har ligget et svært tidlig kloster på Nidarholm, på grunnlag av en kilde som sier at Knut opprettet et her omkring 1028. Men noe mer om klosteret hører man ikke om før 1100, da Sigurd Ullstreng ved sin død donerte sitt gods til det. Flere oppfatter Sigurd som den som opprettet klosteret. 

Samme typer mynter fra Olav Kyrres tid som avbilder en person, men med uforståelige omskrifter samt mynter med en kristusfigur, er også utmyntet under Magnus Berrføtt. Siden disse i utformning er identiske med myntene fra Olav Kyrres tid, må disse settes i direkte sammenheng med de geistlige myntene fra Olav Kyrre (geistlig utmyntning kan muligens også trekkes enda lenger opp i tid, men skal ikke behandles her). En annen mynttype også utmyntet under Olav Kyrre, har jeg tolket til å avbilde evangelisten Markus. Også en mynt fra Magnus Berrføtts tid, mente Herbst at symbolsk avbildet evangelisten Markus. Jeg har ikke klart å påvise noen sammenheng mellom disse Markus myntene, og de myntene som avbilder franske abbeder og kristus figurer. Vi kan kanskje snakke om en annen ukjent geistlig utmyntning. Kanskje utmyntet av en annen geistlig myndighet.

Skaare 6a

Adversomskrift:

Reversomskrift:

Jeg har antatt at denne geistlige utmyntningen først må kunne ha startet under Olav Kyrre, fordi jeg har antatt at det ikke har vært mulig å påvise noen tidligere geistlig utmyntning. I Norge kjenner man kun til to mynttyper utmyntet under Harald Hardråde, Olav Kyrres far. Den ene mynttypen 6a, som er kun kjent i et eksemplar, viser en byste omgitt av en omskrift ARA […] R, noe som kan henvise til Harald Rex, Harald konge. Reversen er av samme type som den andre mynttypen utmyntet under Harald Hardråde. Reversomskriften på denne har blitt tydet til å være GEREIDA ON NID, Gereitha on Nid, antatt å bety Geritha på Nidarnes. Den andre mynttypen utmyntet under Harald Hardråde, har på adversen et trikvetra. Reversen er av samme type som den første. Men advers- og reversomskriftene varierer fra den førstnevnte typen. Den siste typen har på noen angitt Harald som konge av Norge på advers (for noen kun som konge) og reversomskrifter som kan angi myntmesterne Ulf og Olav. Varianter av trikvetratypen har også på advers og revers omskrifter som ikke gir noen mening. På grunnlag av disse myntene kan det synes å være umulig å identifisere geistlig utmyntning. Man finner ikke avbildet abbeder, kristusfigurer eller antatte symbolske avbildninger av evangelisten Markus.

Men da jeg av andre årsaker og antagelser, begynte å studere myntene fra Harald Hardråde, kom jeg over en oppdagelse som skulle forandre mine meninger, om at det var umulig å påvise geistlig utmyntning under Harald Hardråde. På en av myntene som angav Harald Hardråde som konge av Norge på adversen, fant jeg på reversen følgende omskrift:

Skaare 12a, Brøholt

Adversomskrift:

Reversomskrift:

På grunnlag av at H i Harald på adversen er skrevet som en omvendt N, så kan første bokstaven i reversomskriften også være en H. Vi får da at reversomskriften er HLOYN. Denne er så etterfulgt av det jeg antar er fyllmasse, som kan tolkes å være I/I/I/I. Hvis man antar at L har fungert som diftongen EL, slik som også må være tilfelle på geistlige mynter fra Olav Kyrres tid, så får vi: HELOYN. Og dette er den skrivemåten som forekommer på norske mynter, som ligger tettest opp til den antatte uttalen av Abbed Herluin av Bec-Helloin sitt navn. Hans navn antas å uttales originalt på 1000-tallet som HELLOIN. Det må da være svært sannsynlig at det navn, som er nevnt i reversomskriften på denne mynten fra Harald Hardråde, er ment å angi abbed Herluin av Bec-Helloin. Samt at navnet er etterfulgt av det jeg vil karakterisere som fyllmasse. Noe som må kunne brukes i videre forskning, da det nå ser ut til at en reversomskrift nødvendigvis ikke må tolkes som en fullstendig sammenhengende omskrift. Men at den også kan inneholde fyllmasse.

Det finnes utartinger av reversomskriften. Blant annet kan vi lese på en annen mynt HLOEN. Andre har blitt enda mer utartet, men må anses for å være utartet av HLOYN. Det som må legges spesielt merke til på disse myntene, er at under trikvetraet på advers er det plassert et kors. Dette enkle korset finnes også på andre mynter med helt utartet omskrift. Som jeg skal vise senere, så må disse kunne settes i sammenheng med HLOYN myntene. Vi kan da komme med den teorien at under Harald Hardråde, så hadde et ubestemt geistlig kloster myntrett. De måtte utmynte samme mynttype som kongen selv, og med kongens navn og tittel på advers og utartinger av disse. Reversen var av samme type som kongens, men på reversomskrifen stod de mer fritt. Der valgte de å angi det øverste hodet for sitt kloster, som må ha vært abbed Herluin av Bec-Helloin i Normandie.

Datering og sølvinnhold

I ”Myntreformer og geistlig utmyntning under Haraldsønnene og Magnus Berrføtt” har jeg vist at Myntfunnet fra Helgelandsmoen må være nedlagt etter 1066. Kanskje til og med samme år. Videre har jeg vist der at Magnus og Olav Kyrre begynte tidlig å utmynte en mynttype, hvor begge var avbildet. Da også at mynter av trikvetra typen sist må ha blitt utmyntet rundt 1066. Altså at disse opphørte ved Harald Hardrådes død. Men når ble disse myntene med trikvetra først utmyntet? Skaare har i sin ”Coins and Coinage in Viking Norway” satt opp en liste over norske funn med trikvetra penninger. Her har han oppgitt seneste mulige datering for utenlandske mynter. Noe som burde kunne gi en pekepinn på når skattene ble nedlagt, og da en tidligste mulige datering av trikvetra penningene fra Harald Hardråde. Deler av listen, uten myntfunn datert til etter Harald Hardrådes død, ser slik ut:

Av denne tabellen kan det se ut til at utmyntningen av trikvetra-penninger tok til i slutten av 1040-tallet eller begynnelsen av 1050-tallet. Et utenlandsk myntfunn, som støtter opp under dette, er det fra Stolpehuse, Zealand. Dette inneholdt 2253 mynter, hvorav en var av trikvetratypen med Harald nevnt på advers. Siste mulige datering av de utenlandske myntene var 1053.

Når det kommer til sølvinnhold, så har Skaare bemerket at disse tidlige myntfunnene inneholdt trikvetra penninger av godt sølvinnhold. Omtrent som brent sølv, eller nært opp til det. Altså at disse tidlige myntene kan være ment å ha hatt et sølvinnhold på rundt brent sølv. Men det som allikevel er problematisk ved vurderinger av sølvinnhold av mynter fra forskjellige funn, er at man må være varsomme for å bruke disse blindt. Man vet ikke hvordan mynter fra forskjellige funn har blitt påvirket av jordsmonn og andre ytre faktorer, slik at målt sølvinnhold kan være misvisende. Men for disse myntene, selv om de kommer fra forskjellige myntfunn, så tenderer de mot et svært godt sølvinnhold.

Disse tidligste myntene med trikvetra, angir på flere adverser Harald som konge av Norge. Noen av disse, fra både Brøholt og Foldøy, er av typen som angir abbed Herluin av Bec-Helloin på reversen. Man må da kunne anta at de myntene som ikke angir abbeden, og som ikke er merket med et kors under trikvetraet, må være utmyntet av kongen selv. Fordi vi har ingen andre indikasjoner, på at det er noen andre som har stått for denne utmyntningen. Videre må man kunne anta at så tidlig som Harald Hardråde begynte å utmynte sine trikvetrapenninger, så har også de geistlige hatt rett til å utmynte disse. Det store spørsmålet som da reiser seg, er om det er først under Harald Hardråde at de geistlige har hatt rett til å utmynte. Har de så hatt egen myntmester, og i så fall, fikk de den akkurat i det de fikk utmynte under Harald Hardåde? At de har hatt egen myntmester, kan forsterkes av at Skaare skriver at disse myntene med HLOYN, er større i diameter enn øvrige mynter med Harald angitt som konge. Dette kan tyde på en egen separat utmyntning.

Men i myntfunn som er nedlagt senere, som for eksempel myntene fra Helgelandsmoen, så inneholder det trikvetrapenninger med et svært lavt sølvinnhold. Faktisk helt ned i 20 %. Men som tidligere nevnt, så kan det være en feilkilde å bruke mynter fra forskjellige funn til å vurdere sølvinnhold. Men her vil jeg kunne si at sølvinnholdet tenderer i svær stor grad mot en forringelse. Dette er også noe Skaare mener. Høyeste sølvinnhold for Helgelandsmoen var målt til 77, 9 %. På det grunnlag har jeg formulert meg et spørsmål. Fikk også de geistlige forringe mynten? Jeg vil nå prøve å diskutere det.

Skaare 12a, Brøholt

Adversomskrift:

Reversomskrift:

Vekt: 0,90  

Sølvinnhold: 90,2

Skaare 12b, Foldøy

Adversomskrift: som 12a

Reversomskrift: som 12a

Vekt: 0,82

Sølvinnhold: 82,6

Skaare 12c

Adversomskrift: som 12a

Reversomskrift: som 12a

Vekt: 0,76

Sølvinnhold: 91,8

Skaare 12d, Foldøy

Adversomskrift: som 12a

Reversomskrift: som 12a

Vekt: 0,43

Sølvinnhold: 91,8

Skaare 13a

Adversomskrift: som 12a

Reversomskrift:

Vekt: 0,83

Sølvinnhold: 85,7

Skaare 13b

Adversomskrift: som 12a

Reversomskrift: som 13a

Vekt: 0,90

Sølvinnhold: 79,3

Skaare 13c

Adversomskrift: som 12a

Reversomskrift: som 13a

Vekt: 0,87

Sølvinnhold: 91,7

Skaare 13d

Adversomskrift: som 12a

Reversomskrift: som 13a

Vekt: 0,88

Sølvinnhold: 93,9

For 12a-d, så er alle merket med et kors under trikvetra. Det samme gjelder for 13a-d. Myntene 12a-d synes å ha en reversomskrift, som angir abbed Herluin på en måte, som ligger svært tett opp til den antatte originale uttalen. for 13a-d så har Y'en blitt byttet ut med en E. Siste kan da være en utarting av den første. En annen mynt 69a med uforståelig omskrift på advers, kobler seg sammen med disse 12-13 gjennom en utarting av reversomskriften. Denne har også et kors under trikvetra.

Skaare 69a

Adversomskrift: Ikke vist hos Skaare

Reversomskrift:

Vekt: 0,72

Sølvinnhold: 77,9

For 69a så har L og E blitt snudd på hodet, samt at N i slutten har blitt til H. Fyllmassen i slutten av reversomskriften synes å ligne på de over. Dette må da være en utarting av de første 12-13.

Skaare 70l

Adversomskrift:

Reversomskrift:

Vekt: 0,77

Sølvinnhold: 78,3

Videre har vi flere mynter med kors under trikvetra, som Skaare har vist kobler seg sammen i stempelkjeder. Noen av disse har det jeg mener må være utartinger av Skaare 69a. På reversen av 70l kan vi lese HLON to ganger. Dette ligger nært opp til HLOYN og HLOEN. Dette må da, i sammenheng med korset på under trikvetra på advers, settes i forbindelse med disse geistlige myntene Skaare 12, 13 og 69a. Jeg mener det da må være naturlig nå å anta, at alle mynter med et kors under trikvetra, er av samme opphav. Altså at mynter med et kors under trikvetra og helt uforståelige og utartede omskrifter, kobler seg sammen med 12,13, 69a og 70l. Dette fordi jeg har vist at det har forekommet en utarting av reversomskriften.

Flere av disse myntene bla. 79e med utartede omskrifter, har også et svært lavt sølvinnhold. Noen av disse helt ned til rundt 25 %. Myntene av så lavt sølvinnhold, må kunne antas å være sene mynter.  Dette baserer seg blant annet på myntfunnet fra Helgelandsmoen som beskrevet over. Det antas å være nedlagt i 1066, og inneholdt som tidligere skrevet mynter av svært lavt sølvinnhold.  Myntene av godt sølv er også vist å være fra tidlig i Harald Hardråde regjeringstid. Så det hele tenderer imot en forringelse. Nå er det problematisk å bruke mynter fra forskjellige funn til vurdering av sølvinnholdet i mynter. Men jeg vil på grunnlag av det ekstremt lave sølvinnholdet i de myntene som har totalt utartede omskrifter, kunne si at det tenderer til en forringelse av mynten. Det vil si at de geistlige ser ut til å ha forringet mynten over tid. Eventuelle forbedringer kan jeg ikke spore. Men det sier ikke at noe slikt ikke kan ha vært tilfelle. Spørsmålet er om det er kong Harald Hardråde selv som har tillatt en forringelse. Det skal ikke behandles her, da mynter brukt i tidligere bevisførsel for at Harald Hardråde forringet mynten, nå har blitt geistlige mynter. Det behøves ytterligere studier for å kunne sannsynliggjøre det.

Skaare 79e, Helgelandsmoen

Adversomskrift: Ikke vist i Skaare

Reversomskrift:

Vekt: 0,84

Sølvinnhold: 29,0

En av disse myntene med kors under trikvetra 70k skal også etter Skaare kobles via en stempelkjede til en mynt uten noen merker i eller rundt trikvetra 23l. Men dette tror jeg er en feil. Mynten uten kors under trikvetra som kobles til denne, er svært slitt og mangler deler av randen hvor omskriften viser. Mynten med kors under trikvetra synes også å være dobbeltpreget på revers. For å finne ut om disse virkelig er kjedet, skulle jeg ønske å få sett myntene i virkeligheten.

Skaare 23L

Skaare 70k

En annen mynt med kors under trikvetra 70f, skal være kjedet gjennom reversen med et eksemplar uten kors og andre merker under trikvetra 16a. Av bildene så ser det ut til at denne mynten uten kors er slitt der hvor et slikt merke kunne stå. Det er også et knivmerke akkurat på dette stedet. For å kunne si noe mer om dette, skulle jeg gjerne ha sett disse myntene i virkeligheten.

Skaare 16a

Skaare 70f

En annen mynt med kors under trikvetra 68a er kjedet gjennom reversen med en type med tre prikker i den ene vinkelen av trikvetraet 65a. Det som skaare beskriver som et trearmet kors under trikvetra, er blant annet vist på 82a. Men jeg mener at dette ikke er snakk om dette, men heller tre prikker. For på myntene med et helt firearmet kors, så er strekene lange og sammenhengende. Mens på 82a så virker det som om det er tre prikker eller trekanter satt sammen til en trekant. Omtrentlig tilsvarende som med 65a, som har tre prikker. Kanskje skal 82a settes i sammenheng med 65a. Men det synes å være sikkert at 65a må settes i sammenheng med myntene som har et kors under trikvetra, og som må antas å være geistlige mynter. Det som blir svært interessant da, er at de geistlige myntene som er utmyntet under Olav Kyrre, også har tre prikker på adversen på myntene som avbilder abbedene Herluin og Anselm, M1 og M2. Videre finner man også disse tre prikkene på reversen av en mynt med kristusfigur, også utmyntet under Olav Kyrre tid. Også denne antatt å være av geistlig opphav. Felles for disse geistlige myntene fra Olav Kyrres tid, er at de alle angir Ulf Candi som myntmester på reversen. Vi kan da tro at disse prikkene kan være ment å være en stempelskjærers merker på en mynt. Så burde det være mulig å anta at myntene med et kors under trikvetra viser til en annen stempelskjærers merke enn de myntene med tre prikker. Vi kan da ha med to geistlige stempelskjærere å gjøre under Harald Hardråde. Hvor den ene nok har fortsatt inn under Olav Kyrres tid. Videre kan det være mulig at andre forskjellige prikker og tegn rundt trikvetraer på ikke geistlige mynter, er mulige merker for forskjellige stempelskjærere under Harald Hardråde.

Skaare 65a

Skaare 68a

Skaare 82b

Stenersen M1
 

Tre prikker etter H på advers.

Stenersen M2
 

Tre prikker etter V på advers.

Stenersen M3
 
Tre prikker etter ULF på revers.

Konklusjon

Vi kan nå anta at det allerede under Harald Hardråde ble utmyntet geistlige mynter. Disse hadde kongens preg. I begynnelsen også kongens adversomskrift. På reversen stod de geistlige friere, og valgte å angi sin antatte øverste leder, abbed Herluin av Bec-Helloin. De første myntene må antas utmyntet samtidig med de første av Harald Hardrådes trikvetra penninger. Disse geistlige myntene har et kors plassert under trikvetraet. På geistlige mynter med utartinger av reversomskrifter, er det også plassert et kors under trikvetraet på advers. Man kan da anta at mynter med videre utartinger av reversomskriften til det ugjenkjennelige, men kors under trikvetra på advers, må være av samme opphav. Altså geistlig utmyntning. Videre ser man på grunnlag av utartingene av reversomskriftene og dateringer på nedleggelser av skattefunn, at de geistlige har forringet mynten.

Disse geistlige myntene med kors under trikvetra, binder seg via en stempelkjede sammen med en trikvetra penning uten kors. Denne har deriomot tre prikker plassert under trikvetraen, eller i vinklene dens. Det antas at denne også er av geistlig opphav. Flere andre trikvetra-penninger er også merket med tre prikker eller punkter. Disse kan kanskje settes i sammenheng med den geistlige utmyntningen. Disse tre prikkene dukker også opp på geistlige mynter fra Olav Kyrres tid. Man må da kunne anta at disse prikkene og korset under trikvetraet, kan henvise til forskjellige stempelskjærere. Altså at de geistlige under Harald Hardråde har hatt to stempelskjærere. Hvor den ene fortsatte sitt virke inn under Olav Kyrres tid.

KILDER

Jeg vil takke Jørgen Sømod for å ha lest igjennom  manuskriptet og komt med tilbakemeldinger.
 

Gard Eirik Emsøy. Myntreformer og geistlig utmyntning og under Haraldsønnene og Magnus Berrføtt. 2009

Kolbjørn Skaare. Coins and Coinage in Viking-Age Norway. The establishment of a national coinage in Norway in the XI century, with a survey of the preceding currency history. Oslo 1976, 276 s., XXII pl.
L.B. Stenersen. Myntfundet fra Græslid i Thydalen. Christiania 1881

Martin Rule. The Life and Times of St. Anselm, Archbishop of Canterbury and Primate of the Britains. London 1883

[Publisert 20.09.2009]