Reisebrev fra INC 2009 i Glasgow

Av Gard Eirik Emsøy

I 2008 prøvde jeg å få publisert en artikkel i et numismatisk blad. Den het Ulf Candidatus, og inneholdt en helt ny teori om Olav Kyrres mynter. Hvor jeg prøvde å vise at noen av myntene fra hans tid måtte være av geistlig opphav. Med andre ord at en fransk abbed var avbildet på disse. Det var gjennom omskriften på advers, at jeg hadde kommet frem til denne kontroversielle oppdagelsen. Men en del av svaret jeg fikk fra det numismatiske bladet, var som følgende: ”Jeg ble enige med redaksjonsmedlemmene at vi tok en tenkepause og hadde en intern debatt om artikkelen”. Et annet argument fra redaktøren, var at han mente at det ikke kunne være en geistlig person som var avbildet på myntene jeg skrev om. Det ville også være en fordel med gode bilder av myntene. Scans fra plansjene bakerst i beskrivelsen av Gresli-funnet var tydeligvis ikke godt nok. Etter en slik tilbakemelding, som jeg rett og slett ikke kunne ta seriøst, trakk jeg artikkelen i protest. Det resulterte i flere motargumenter mot min artikkel på mail, som jeg motargumenterte lett. Dette førte igjen til en ytterligere mail med motargumenter fra redaktøren. Denne svarte jeg også på, og ba ham å fyre løs med flere argumenter. Etter det hørte jeg ingenting mer fra ham.

Jeg prøvde også å få den publisert i et annet norsk numismatisk blad, men det var den gang ikke operativt. Det ble også foreslått av andre å høre med NNUM, men Jørgen Sømod som hadde lest igjennom artikkelen min i utgangspunktet, og kommentert dem, skrev på mail at jeg skulle reise til Glasgow på numismatisk kongress. Der skulle jeg legge det frem for et større publikum, for ikke å la mine teorier gå upåaktet hen, bare fordi en redaktør ikke var enig i det jeg skrev. Han fikk et OK fra meg, men jeg visste ikke helt hva jeg hadde sagt ja til.

Noe tid etterpå sendte jeg inn mitt forslag til fordrag, og det ble godtatt. Enda senere, da påmeldingen ble åpnet, fikk jeg meldt meg på. Flybilletter ble kjøpt og hotell bestilt.

Lørdag 29. august reiste jeg sammen med min kone og datter til Glasgow i Skottland. Da vi omsider kom fram til hotellet, fikk roet oss på hotellrommet, så fant jeg ut at vi måtte betale for internett. Det har jeg aldri opplevd de gangene jeg har bodd på hotell, og internett har vært tilgjengelig. Senere tok jeg også badet i nærmere betraktning. Det som møtte meg der, var to doruller på en dobbel dorullholder. Begge var nesten oppbrukt. Først da skjønte jeg at vi var i Skottland!

Dagen etter, søndag, var det registrering. Der fikk jeg utdelt en liten bæreveske med program, beskrivelser av fordragene, allslags reklame, navneskilt og kongressmedaljen jeg hadde bestilt på forhånd. Under registreringen så jeg ingen kjente ansikter. Men senere på kvelden hadde jeg avtalt et møte med Jørgen Sømod, og vi satte oss ned på hans hotellrom. Her gikk vi igjennom listen over fordrag, og plukket ut de som kunne være interessante. De norske var selvskrevne i bolken hvor jeg skulle holde fordrag, og Jørgens foredrag var også selvskrevet. Ellers sto vi hver for oss mer fritt.

Tidlig mandag klokka 09.30 var det åpningsseremoni i Wellington Church. Etterpå forsvant de fleste til de to bygningene hvor foredragene skulle holdes. Her fikk jeg hilst på forskjellige personer. Men denne dagen var det ingen foredrag min interesse. På kvelden derimot var det en velkomstbankett i ”The Kelvingrove Art Gallery” for alle påmeldte med assistenter / koner. Her fikk jeg hilst på flere, og underholdningen var sekkepipemusikk. For de med sarte ører, kunne man heller gå rundt i galleriet / museet. Det ble servert fingermat og drikke.

Dagen etter klokka 11.30 var det tid for mitt foredrag. Dette var i en bolk hvor fire nordmenn skulle holde fordrag. Først ut var Linn Eikje med et fordrag kalt ”New studies on Norwegian bracteats”. Dette var en gjennomgang av norske brakteater, og hva som tidligere har blitt skrevet om dem. Fra salen kom det forslag om hva for eksempel bokstaver på norske brakteater kunne bety.

Etter Eikje var det min tur. Foredraget het Ulf Candidatus og baserte seg på min artikkel med samme navn. Til denne trakk jeg også inn nye teorier, som jeg i ettertid har kommet frem til. Et spørsmål fra salen, stilte spørsmålstegn med at mine teorier ikke kunne bevises, samt at norske mynter var imitasjoner av anglosaksiske mynter. Derfor kunne ikke hatten på personen jeg mener er avbildet på en norsk mynt fra Olav Kyrre være geistlig. Jeg forstod det slik, at han som stilte spørsmål mente at det måtte være en hjelm personen på den norske mynten hadde på hodet. Han stilte enda et spørsmål i samme slengen, som jeg ikke husker. Men de var alle tatt som rett ut fra munnen på redaktøren, som i utgangspunktet var kritisk til min artikkel. Da alle kom samlet og konsentrert, visste jeg ikke helt hvor jeg skulle angripe dem, og svaret mitt ble lite tilfredsstillende sett fra mitt synspunkt. Men jeg viste til at i min kommende artikkel, så viser jeg at den avbildede geistlige personens navn allerede opptrer på mynter fra Harald Hardråde! En annen foreslo at omskriften på de geistlige myntene kunne leses som VIA, noe som forekommer på senere svenske mynter. Til slutt kommenterte enda en norsk numismatiker at Gresli-funnet var det meste beskrevne myntfunnet i Norge, og at flere numismatikere har hatt meninger om det.

Så var det Svein Harald Gullbekks tur. Foredraget hans het ”Medieval monetisation in Scandinavia”. Han hadde ikke noe nytt å fortelle, og det var en gjennomgang av tidligere forskning. Spørsmål eller kommentarer til hans fordrag husker jeg ikke igjen.

Helt til slutt var det Christian J. Simensen sin tur. Han holdt foredrag om ”A model for analysis of coins lost in Norwegian churches”. Her gikk han igjennom formler han selv hadde satt opp, for bestemmelsen av antall mynter preget, datering av dem og mente at det burde være mulig å bestemme folketallet i Norge på grunnlag av kirkefunnene. Videre bestemte han hvor en brakteat med stjerne hadde blitt preget basert på hvor de er funnet i kirker i landet. Deretter konkluderte han med at denne måtte være utmyntet under en bagglerkonge. Til dette fordraget kom det en rekke spørsmål og kommentarer. Formlene til Simensen baserte seg i utgangspunktet på at myntene funnet i kirker var mistet. Men det ble kommentert at man ikke visste om disse var mistet, ofret eller kanskje en kombinasjon av dette (Journalistisk anmerkning: Hvis det ikke kan bevises, så er formlene verdiløse og beviser ingenting). En annen kjent norsk numismatiker sa han hadde jobbet med disse myntene. Men dette var noe han hadde puttet ned i skuffen sin, fordi man ikke kunne i si om myntene var puttet der med vilje eller om de var mistet. De var heller ikke vant til å bruke formler i slike sammenhenger, slik som foredragsholderen hadde gjort. Et annet spørsmål var om disse myntene funnet i kirkene, representerte myntomløpet. Ville man ta med sine beste og største mynter til kirken for å betale skatt? Det ble bemerket at kvaliteten på mynter fra skattefunn og kirkefunn klart skilte seg fra hverandre. Rene skattefunn inneholdt mynter av god kvalitet. Mens mynter funnet i kirker var heller dårligere mynter med lavt sølvinnhold. Det var disse folk hadde med seg til kirka for å ofre eller betale tiende med. Mens de gode ble gjemt unna.

På tirsdagskvelden var det enda en bankett i Hunterian Museum. Her var det nok av drikke og en god del fingermat. Men jeg fikk vite fra en som deltok på kongressen i Berlin i 1997, at det var mye mer mat der! Museet syntes jeg var satt opp ganske rotete, med ingen sammenheng mellom montrene. Mens andre likte måten utstillingene var satt opp på. Her fikk jeg igjen hilst på flere personer.

På onsdag og torsdag hadde jeg egentlig ingen interessante foredrag jeg vil høre på. Disse dagene gikk helst med til fornøyelse og avslapping. På torsdags ettermiddag var det elle rs avslutning i Wellington Church. Her fikk vi vite at om 6 år skal neste internasjonale numismatiske kongress avholdes på Sicilia, som ble etterfulgt av en tale på italiensk, hvor jeg og de fleste andre ikke skjønte et eneste ord. Etterpå ble det avskjed med kjente.

For min del var dette ikke slutten for Glasgow turen. Vi skulle ikke reise tilbake før på mandagen, og hadde hele helgen fritt til disposisjon. En tur innom Edinburgh ble det også.

Jeg må kunne si at det var en vellykket kongress, om man ser bort ifra at det var mer mat under bankettene i Berlin i 1997. Jeg fikk lagt frem mine nye forskningsresultater, uten noen særlige motargumenter. I fremtiden vil jeg nok få høre mer om hva andre numismatikere synes, og jeg får vurdere om disse er verdt å ta stilling til, da mye bygger på meninger og ikke argumentasjon.

I utgangspunktet synes jeg at turen med utgiftene til registrering til kongressen tok et stort jafs av min pengepung. Men det var verdt det. Og det til de grader, og mer enn det. Jeg ville ut i verden for å spre mine teorier. Det fikk jeg gjort. Men det var ikke det som gjorde meg så glad, at jeg synes det var verdt pengene. Redaktøren som gjorde alt for å slakte min artikkel før den engang hadde blitt publisert, fikk selv total slakt av tilhørere fra museer og andre offentlige samlinger.

Om 6 år reiser jeg og min familie til Sicilia. Kona mi sa med en gang at hun ville være med, i det jeg nevnte hvor kongressen skulle være, og det uten at jeg hadde spurt henne…

[Publisert 2009.09.19]