Hvorfor skal det være så vanskelig?
Av Gard Eirik Emsøy

Min  første korrespondanse med Christian Simensen, redaktør for NNF-nytt, var i mai/juni 2006. Det gjaldt da en artikkel om forringelsen av Olav Kyrres mynter. Denne ble ikke antatt av grunner jeg ser meg enig i. Artikkelen ble forut for henvendelsen publisert på Numismatikeren, og den publiseringen var også en av grunnene til at redaktøren ikke ville ha denne. De ville ikke ha gammelt nytt i NNF-nytt. Denne artikkelen bør dermed sees på i numismatisk sammenheng, som et eksempel på at alle må begynne et sted.

Men arbeidet med teoribyggingen rundt en forringelse av Olav Kyrres mynter ble ikke lagt død. Visse observasjoner tilsa at noe slikt måtte ha skjedd. Underveis i dette arbeidet ble det observert en mynt med en viss omskrift på revers, og med motiver som utvilsomt måtte være geistlige. I en lukket gruppe hadde man en mynttype med en byste i profil, hvor denne hadde en hatt med kors på toppen. Denne var gjennom reversen slektet med mynter som avbildet det som utvilsomt må være en kristusfigur, eller som noen andre kan mene er en helgen. Personen avbildet på den førstnevnte mynten måtte utvilsomt være en geistlig person basert på hodepryden og siden denne mynttypen var beslektet med en annen mynt med geistlig motiv. Hvem var så denne personen? Det ble tatt utgangspunkt i omskriften, og en misforståelse i hvordan man skulle lese denne ble oppklart. Det som da stod i omskriften lå så tett opp til navnet på en samtidig fransk abbed, at teorien ble at det kunne være en fransk abbed som var ment avbildet. Denne teorien ble så utformet til en artikkel.

Siden forrige artikkel bla. ble avvist av NNF-nytt fordi den allerede hadde blitt publisert på internett, så ble ikke denne artikkelen publisert noen steder. Artikkelen ble dermed oversendt redaktør Christian Simensen 8. april 2008, i det håp om at den skulle bli antatt i NNF-nytt. Etter å ha måttet purre på en tilbakemelding, fikk jeg vite at artikkelen hadde forvirret dem, og jeg fikk en rekke spørsmål:

Jeg ble spurt om jeg kjente til flere funn med Stenersen klasse M (myntene som jeg behandlet i min artikkel), med en påfølgende kommentar om at danskene har det kjente funnet på Sandø, Færøyene. Videre ville det være en fordel om jeg hadde bedre bilder av myntene (på tross av at kvaliteten på bildene oversteg kvaliteten på bilder Simensen selv hadde brukt i egne artikler i NNF-nytt). Deretter kom hans mening om hvem som var avbildet på disse myntene. Han mente at det var kongen, og tvilte på at det var en biskop eller munk. Med andre ord kun meninger, som ble brukt som et motargument. Deretter ble jeg bedt om å komme med eksempler på norske klostre på 1070-tallet, og at det ville være fint om jeg kom med en bedre beskrivelse av de geistlige jeg beskrev. En annen kommentar var at det var flere bokstaver enn hva som var beskrevet.

Det ble så videre konkludert med at de skulle ha en tenkepause og en intern debatt rundt artikkelen. Mens det i møtereferatet fra NNF-nytts redaksjonsmøte er skrevet at artikkelen ble refusert.

Jeg svarte på denne mailen, men etter å ha tenkt meg litt om sendte jeg enda en mail, hvor jeg trakk artikkelen. Hvorfor skulle en redaksjon avgjøre om artikkelen var riktig? Hvorfor er det redaksjonen som skal overbevises? Det er jo leserne som skal avgjøre hva som er riktig eller ikke. Artikkelen var etter min mening ferdig som den var.

Dette ble besvart med enda en mail full av motargumentasjon, hvor redaktøren henviste til Skaare og selvsagt sin egen artikkel om at disse myntene måtte være preget etter 1090-tallet. Han kjente heller ikke til norske forbindelser til Frankrike i samtiden handelsveiene. Så ble jeg opplyst litt om at Olav utnevnte biskoper, og flyttet den ene biskopen fra Selje til Bergen. Samme konge startet bygging av kirker, og at kongens stilling var sterk i forhold til kirken, som ikke var godt organisert på 1100-tallet. Videre mente han at den avbildede personen måtte være en konge, da han mente at Magnus Berrføtt visstnok også var avbildet på samme måte på sine mynter (les boka mi). Kongen brukte også visstnok konsekvent kors på sine mynter. Om det var en kristusfigur eller en biskop som var avbildet på de andre myntene visste han ikke. Videre var også Olav Kyrres mynter slitte, noe som kunne ha noe å si for hva man kunne lese av myntene. Jeg måtte også se på originalene.

Jeg svarte på denne motargumentasjonen, og skrev at jeg var godt kjent med at artikkelen stred imot eksisterende datering av disse myntene, Da abbeden som jeg mente at var avbildet på en av disse myntene døde i 1077. Altså med andre ord at eksisterende datering av disse myntene måtte være feil. Så kommenterte jeg at det nødvendigvis ikke er kongen som bestemmer om det skal bygges klostre i Norge. Videre kommenterte jeg at det ble funnet noen norske mynter fra 1100-tallet i Sveits, og at dette viser at ikke all kunnskap kom igjennom handelsveiene. Videre kommenterte jeg at denne mynten med det jeg mener avbilder en fransk abbed, er beslektet med mynter som avbilder det som må være en kristusfigur eller en helgen.

Dette svaret ble så fulgt opp av enda en mail med motargumenter. Simensen kjente til dette funnet fra Sveits, og fortalte litt om dette. Så kjente han ikke til at bispeluer kunne ha kors på hodet, men kunne ikke benekte at slikt ikke kunne ha vært tilfelle. Min teori om tolkningen av denne mynten, med det jeg mener er en geistlig hodepryd, var visstnok interessant, men erfaring skulle visstnok vise at myntmesteren ULF (som er angitt på reversen, og antas å være myntemesteren), var engasjert av en konge (kun ren gjetting). En av mine teorier var at Ulf gjennom reversomskriften kunne være utdannet i Frankrike, noe som Simensen faktisk syntes var interessant og ikke kunne tilbakevise. Videre mente også Simensen at ikke myntmesteren kunne bestemme hva som skulle være avbildet på mynter. Så fikk jeg en innlæring i skjæring av stempler, og at disse må skjæres speilvendt. Dette var visstnok årsaken til at E’en, som jeg mente var med på å rette opp i misforståelsen av hvordan omskriften skulle leses, ikke var skrevet riktig vei. Så fikk jeg vite at grunnleggelsen av klostre var vesentlig senere enn 1090. Jeg fikk så vite at jeg ikke allikevel behøvde nye bedre bilder.

Denne mailen svarte jeg på. På en av myntene fra Olav Kyrres tid har vi en mynt hvor myntmesteren Asla, som har plassert sitt navn på framsiden av en mynt. Dette burde vel vise til ikke full kontroll fra kongens side. Videre syntes jeg at det var merkelig at en stempelskjærer skulle klare å skrive de eneste to bokstavene speilvendt, som det var mulig å skrive speilvendt. Videre stilte jeg meg spørsmålstegn ved om det fantes kilder av den typen som kunne nevne opprettelsen av klostre i Norge på 1060-1090-tallet. Jeg kommenterte at slike kilder ble vel mer vanlig fra midten av 1100-tallet. Selv om vi ikke har kilder som forteller om en opprettelse av et kloster, så betyr det ikke at klostre ikke har eksistert i Norge på denne tiden. Til slutt skrev jeg: Fyr løs med flere argumenter. På denne mailen fikk jeg ingen svar.

Redaktørens kommentarer ble tatt i betraktning, og en egen kommentardel ble lagt til artikkelen, som så ble publisert på internett.

Da redaktøren jobbet så hardt imot min teori, sa Jørgen Sømod i Danmark at jeg skulle reise på Numismatisk kongress i Glasgow for å fortelle verden om mine teorier, når man i Norge ikke ville ha dem. Jeg svarte ja. I mellomtiden, før jeg reiste til Glasgow, kom det flere artikler om myntene fra denne tiden, og det resulterte i en bok, som Jørgen Sømod var forlegger for.


Reisebrev fra Glasgow

Etter å ha vært i Glasgow, valgte jeg å skrive et reisebrev fra turen, som jeg ville prøve å få med i NNF-nytt. Sammen med dette sendte jeg i september 2009 en tekst om boka, som jeg hadde gitt ut. Begge to ønsket jeg å få med i bladet. Teksten om boka ble naturlig nok ikke tatt med, da den var skrevet av meg og kunne oppfattes som en bokanmeldelse. Å la den bli publisert som reklame, ble av meg selv ansett for å være for dyrt. Medredaktør Kjetil Kvist gav raskt tilbakemelding om reisebrevet og hvor han anså det for langt. Jeg burde kutte det ned. Så fikk jeg dagen etter svar fra Simensen, om at reisebrevet var for langt og ikke beskrev hovedtrekkene fra kongressen i Glasgow. Det ble dermed ikke antatt. Dette responderte jeg med en gang på, og lurte på hva jeg hadde glemt. Men jeg fikk aldri svar på denne henvendelsen.

Jeg skjønte da raskt at Simensen ville skrive noe selv, og det var årsaken til at reisebrevet ble avføyd så enkelt. Spørsmålet var da om hva han ville skrive. Mistanken ble bekreftet på det førstkommende NNF-klubbmøte, hvor Simensen fortalte medlemmene at han skulle skrive et referat fra kongressen i Glasgow. Som sagt, så gjort. I NNF-nytt nr. 4 2009 kom Simensens reisebrev. Dette var så dårlig at jeg i desember 2009 måtte sende følgende mail til NNF-redaksjonen og formannen i NNF:

Jeg viser til korrespondanse som vist under denne mail med redaktøren for NNF, hvor mitt reisebrev ikke ble antatt i NNF-nytt fordi det var for langt og ikke beskrev hovedtrekkene ved kongressen i Glasgow.

Da jeg mottok siste utgave av NNF-nytt, så jeg at redaktøren selv, som avslo mitt reisebrev, hadde forsøkt seg selv på et referat fra kongressen.

Av hva jeg kunne se, så inneholdt dette ikke noe mer av hva jeg hadde beskrevet av kongressen i Glasgow. Det manglet derimot de aller viktigste hovedtrekkene, sett fra en norsk numismatikers ståsted. Disse var tatt med i mitt reisebrev, og var godt beskrevet! Videre kunne jeg ikke se at redaktøren hadde noen flere ”hovedtrekk” enn hva som finnes i mitt reisebrev. Heller mindre.....

Redaktør i NNF-nytt, Simensen, holdt selv foredrag om norske kirkefunn. Og det var i en seanse sammen med 3 andre norske numismatikere som holdt foredrag. Norske numismatikere var til stede for å legge frem sine tanker og nyere forskning. Dette var på ingen måte nevnt i Simensens reisebrev. Derimot er alt dette nevnt i mitt reisebrev, sammen med tilbakemeldinger som ble gitt fra salen.

Foredrag som derimot er beskrevet hos redaktøren, er foredrag som kun personlig ser ut til å ha vært av interesse for ham selv, uten noen spesiell interesse for andre norske numismatikere.

Redaksjonen ble gjort kjent med mitt reisebrev, og jeg antar at samtlige har lest dette, og sett hva som virkelig skjedde i Glasgow?

Så jeg vil gjerne ha svar på hvordan redaksjonen kunne gjøre den store tabben å publisere dette reisebrevet? Det mangler jo det absolutt viktigste, at nordmenn var der og holdt foredrag! NNF - er jo tross alt et norsk numismatisk tidsskrift!

Vennligst send denne mailen videre til andre berørte i redaksjonen!

Redaktørens reisebrev manglet absolutt uten tvil det han anklaget mitt reisebrev for å ikke inneholde, og som han brukte som argument for å ikke anta reisebrevet mitt i NNF-nytt. Samme dag som denne klagen ble sendt, fikk jeg svar tilbake om at redaksjonen i NNF hadde avslått reisebrevet, fordi de ikke ønsket å bruke det i NNF-nytt.


Bokanmeldelse

I mellomtiden hadde det av et redaksjonsmedlem i NNF blitt lovet at det skulle skrives en bokanmeldelse av boka mi. Men den kom aldri. Han hadde visstnok aldri tid. Derfor valgte Stig Westerhus å skrive dette, og det ble oversendt redaksjonen i slutten av desember 2009. Samme dag fikk han svar fra redaktør Simensen, som takket for bokanmeldelsen. Han skrev at han ville legge den frem for redaksjonen. Videre skrev han at han ikke hadde lest boka, men henviste til at de mest omfattende bøker og artikler om Olav Kyrres og Harald Hardrådes mynter er skrevet av:

1. Kolbjørn Skaare: bok om norsk mynt og artikkel i NNÅ;
2. Brita Malmer
3. Christian J. Simensen; artikkel i NNF-nytt: "Hvorfor brukte de messing? Myntpregning og politikk under kong Harald Hårdråde og Olav Kyrre" og  NNF-nytt nr. 3 2005 s. 6-28

Hvis jeg ikke hadde referert til Skaare, Malmer og to artikler av redaktøren selv, så var boka mi mangelfull. Stig Westerhus svarte omgående, og stilte seg spørsmålstegn ved om hvorfor jeg måtte henvise til kilder jeg ikke hadde brukt. Dette svaret ble følgelig besvart ved at Simensen tidligere hadde fortalt meg om å lese igjennom litteraturen han listet opp, samt at jeg måtte ta en kikk på disse myntene. Årsaken var at innskriftene kunne være vanskelige å tyde. Videre var mine tolkninger svært tvilsomme, og stemte ikke særlig godt overens med de nevnte artiklene.

Stig Westerhus skrev videre tilbake at han kunne skjønne Simensens bekymring, all den tid boka mi hadde et kontroversielt innhold, og at det er en rett til å være bekymret. Men Westerhus sin bokanmeldelse tar verken stilling til om det jeg skriver er korrekt eller ikke. Om det er sannheten som står i boka mi, er ikke så viktig. Det som er viktig er at det finnes numismatikere som setter sitt rykte på spill med å lansere kontroversielle teorier. Videre skrev Westerhus at det ikke var redaktørens eller hans oppgave å avskrive en bokutgivelse (eller bokanmeldelse) med begrunnelsen om at utgiver ikke har kildeangitt kilder han ikke har brukt. Til slutt skrev han at han håpet at redaktøren ikke ville avvise boka fordi han som person ikke hadde lest den.

Jeg forstod det slik at når redaktøren valgte å motargumentere en bok han aldri hadde lest, og dette sett i lys med den tidligere historien jeg hadde hatt med ham, at bokanmeldelsen aldri ville komme på trykk i NNF-nytt. Derfor sendte Westerhus denne videre til NNUM, som takket høflig og sa at den ville komme med i NNUM’s medlemsblad (nr. 2 Maj 2010 s. 78) så fort det lot deg gjøre. Som sagt, så gjort!

Overraskelsen ble imidlertid stor da Westerhus sin bokanmeldelse faktisk kom på trykk i NNF-nytt nr. 2 2010 s. 21. Jeg er ganske sikker på at en eller annen sterk person i NNF har overkjørt redaktør Simensen, og krevd at denne skulle være med. Men det har ikke blitt bekreftet fra noen kilder.


Utmeldelse av NNF og etterspill

Etter en tid fikk jeg tenkt over alt dette, og innså at jeg hadde fått nok. Jeg oppfattet det slik at redaktøren gang på gang prøvde å hindre at mine teorier, som stred direkte mot hans egne artikler og teorier, i å komme frem i det offentlige lys. Selv ikke et reisebrev av min hånd fra Glasgow, hvor det var nevnt at jeg holdt foredrag ville han ikke ha med. Hans svar på det var å selv skrive et  referat derfra, hvor han på ingen måte nevnte noe som helst om meg eller andre norske numismatikere som holdt foredrag der.

På tross av at Jørgen Sømod rådet meg til å forbli medlem av NNF, meldte jeg meg ut ved å sende en krass mail, hvor jeg skrev hva jeg syntes om dem!

Kort tid etter publiserte numismatikeren Jørgen Sømod en anmeldelse av Simensens artikkel om islandske mynter, publisert i NNF-nytt nr. 2 2010 s. 14-21, på min internettside Numismatikeren. Her kom det fram at artikkelen var spekket med feil. En egen diskusjonstråd ble opprettet på Samlerforum av Jørgen Sømod, hvor det etter en lang og hard debatt, kom det fram at Simensens artikkel hadde ikke blitt kontrollert med hensyn på kilder.

Når Simensen artikler blir lagt på redaksjonskomiteens bord, så blir de antatt uten spørsmål, mens han selv går hardt til verks mot det jeg skriver, for å prøve å rive det ifra hverandre.

Hvorfor skal det være så vanskelig? Det var jo bare en ny teori.....

[Publisert 2010.09.12]
[Redigert 2010.09.14]