Av Gard Emsøy
Fra Olav Tryggvassons første penning og frem til Christian III var et overveiende flertall av de norske myntene utstyrt med kors, unntaksvis av de minste brakteatene. Korsene bestod av et stort utvalg av typer og varianter. Vanligvis avhengig av hva moten ute i europa tilsa. Eldre norske mynter kan derfor tidvis til forveksling se både engelske, franske og tyske ut i form og preg.
Skal vi se nærmere på Eirik Magnussons tidlige penninger, har disse kors som smalner ut i endene. Disse finnes både med og uten angitt myntsted (Bergen og Tønsberg). Fra omtrent 1285 innfører Eirik Magnusson en ny penningtype. På framsiden har den det norske riksvåpenet (1), og på baksiden har den fått et liljekors. Den kontinentale moten med liljekors hadde nådd Norge. Videre ble denne typen også utmyntet under hans bror Håkon V Magnusson. Begge disse kongene lot også, etter 1285, slå mynter med kors lik Eiriks første penninger .
Adversomskrift: ERIC MAGN REX NORWEG
Reversomskrift: CRVX SCA IhV XPI
Eiriks penning med riksløve og liljekors
Hvis man så studerer Eirik og Håkons utmyntning etter 1285, vil man oppdage en liten ting. Det er ikke nevnt i noen kilder, men det kan allikevel være verdt å legge merke til. Samtlige av penningene som oppgir myntsted, og som har liljekors, angir Bergen som sin hjemby. På den andre siden finner man heller ingen mynter med kors som smalner ut i endene, hvor Bergen er angitt som myntstedet. Kun Oslo blir det refert til på disse myntene, de gangene myntstedet opptrer på penningene. Kanskje er dette bare tilfeldig, men det er mulig å trekke dette enda litt lenger. Da kan man muligens sette opp følgende sammenheng for penninger etter 1285:
At alle mynter med liljekors kommer fra Bergen, og at
alle mynter med kors som smalner ut i endene er fra Oslo.
Adversomskrift: HAQVINVS
Reversomskrift: MONETA OSLOI
Adversomskrift: HAQNVS REX
Reversomskrift: MONETA BERGIS
Adversomskrift: ERIC MAGN NORVEG
Reversomskrift: CRVX SCA IhV XPI
En penning fra Eirik Magnusson uten myntsted angitt i preget. Muligens fra Bergen?
Noter
(1) Utmyntningstidspunktet av denne penningtypen er satt til 1285, ettersom det er først da riksvåpenet får den formen vi kjenner til i dag: En kronet løve med en øks i forlabbene. Tidligere var den norske løven lik den Flanderske, som er både uten krone og øks.
Flandersk regnepenning med løve i våpenskjold uten krone og øks. På baksiden har den liljekors med en løve i hver korsvinkel.