MASTEMYNT – «en
urgammel tradisjon»
Av
Gard Emsøy
Før man reiste masten på et nybygd skip eller skute, ble det ofte under en liten sermoni lagt ned et myntstykke under stormasten. Andre ganger kunne denne mynten bli gjemt slik at det kun var skipets eier som visste hvor den var. Mynten skulle helst være av sølv, men kobber ble også en sjelden gang brukt. Det ble også sagt av noen at en mynt med utenlandsk preg gjorde større nytte enn en av hjemlig opprinnelse. Å legge en mynt under masten skulle sørge for lykke og hell, og at skipet skulle gjøre gode penger under sine reiser rundt på de store hav. Denne mynten kalles i dag for «mastemynt», et begrep godt kjent blant eldre sjøfolk.
Tradisjonen med å legge en mynt under masten kan vi spore helt tilbake til romerrikets storhetstid. Under utgravinger ved Themsens bredder ble det funnet restene av et treskip, og under masten fant man et avtrykket av en mynt. Dette var en romersk mynt med bildet av den romerske gudinnen for hell, Fortuna.
Det behøvde ikke alltid å være bare èn mynt. Ofte kunne man legge ned flere lykkeskillinger rundt om på skipet eller skuta. Det kunne være i kjølen, under båthuset eller som sagt under stormasten. Å legge ned mynten(e) var ofte en jobb for skipets eier eller dets kaptein.
Det var nødvendigvis ikke alltid en mynt man plasserte under masta. Fra området rundt Mandal kan vi høre at man la både stein og spiker under masta.
Når denne tradisjonen kom til Norge er noe uvisst. Slik som vi er kjent med, har man ikke funnet noen mynter under masten på norske vikingskip, heller ikke i andre skipsgraver. Så det kan antas at mastemynten har kommet til ved et senere tidspunkt. Man skal ikke se bort ifra at den har kommet handelsveien (!). Hanseatene var ivrige handelsmenn i Norge allerede på 12-1300 tallet, og disse kan da ha tatt med seg mastemynten sjøveien.
Selv i dag legges det noen ganger ned en mastemynt. Det
er ikke akkurat for at mynten skal bringe skipet eller skuta
lykke og hell, men for å viderføre og bevare denne gamle
tradisjonen.
Kilder