Myntreformen under Olav Kyrres og Magnus

Myntreformen under Olav Kyrre og Magnus
Av Gard Eirik Emsøy

BAKGRUNN

Numismatisk forskning frem til idag

Fra de første myntene, som i dag hører til under Olav Kyrre, så sitt lys, har man vært usikker på til hvem disse myntene skulle dateres til. På slutten av 1800-tallet hadde Schive, Holmboe og Stenersen sine teorier om datering. Senere på 1960 tallet engasjerte Brita Malmer seg i dateringen, og traff spikeren på hodet når det gjaldt plassering til kong Olav Kyrre. Samtidig satte hun Olav Kyrres dårlige penning til starten av hans regjeringstid, mens den dårlige penningen til siste del. Kolbjørn Skaare, senere også Christian J. Simensen, har bygget opp under dette med noen små juseteringer.

Kolbjørn Skaare viste også at Olav Kyrre klarte å gjennomføre en svært omveltende myntreform. Hans far Harald Hardråde klarte i Norge, hvor utenlandsk mynt var overrepresentert, å gjøre rundt halvparten av alle sirkluerende mynter til å være slått med hans preg; triquetra typen. Mens Olav Kyrre igjen fjernet så godt som alle utenlandske mynter, men også hans egen fars mynter fra sirkulasjon.

Myntfunnene

Det mest kjente myntfunnet fra Olav Kyrres tid ble gjort på Gresli gård i Tydalen i 1878. Funnet bestod av over 2200 penninger fra det som vi i dag mener er penninger fra Olav Kyrre. Funnet ble beskrevet på 74 sider av L.B. Steneresen i ”Mynfundet fra Græslid i Thydalen”, som ble utgitt som festskrift i 1881. Vedlagt var også hele 7 plansjer med bilder av mynter utført med en spesiell fototeknikk. Stenersen valgte å dele myntene i forskjellige klasser ut ifra hvilke typer han mente myntene tilhørte. Klassene gikk fra A til Z, hvor klasse A var forbeholdt utenlandske mynter, klasse B for triquetra mynter fra Harald Hardråde og de resternde klassene for de vi i dag mener er Olav Kyrres mynter.

I funn gjort i ettertiden på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900- tallet med mynter fra Olav Kyrre, valgte man å reffere til disse klassene. Det ser vi i Imslandfunnet fra 1886 beskrevet av L.B. Steneresen i ” Om et Myntfund fra Imsland i Ryfylke” fra 1889. Skatten ble funnet under høsting av poteter.

Deler av Mågefunnet fra 1909 ble beskrevet ut fra klassene av L.B. Stenersen, mens A.W. Brøgger ferdigstilte beskrivelsen i samme ånd i ” Et myntfund fra Maage i Ullensvang” fra 1912. Skatten kom for dagen gjennom noen unges lek i ei steinrøys.

Myntskatten fra Helgeland fra 1892, beskrevet av L.B. Stenersen i ” Om et Myntfund fra Helgeland i Hol” fra 1895, ble funnet da en ingeniørtropps rekrutter hadde en øvelse i graving av skyttergraver nær en elv. Olav Kyrres mynter, kun representert i 4 eksemplarer ble også her klassifisert etter klassene i greslifunnet.

Videre kjenner man til mynter fra Olav Kyrre i flere andre funn. Her kan blant annet nevnes (antall viser til mynter fra Olav Kyrre):

- Hedmark, Stange Stavkirke – 11 stk

- Rogaland, Tjora 1874 – 19 stk

- Rogaland, Jæren (III) før 1876 – 3 stk

- Møre og Romsdal, Borgund 1967 – 1 stk

- Nordland, Steigen Kirke 1962-1963 – 1 stk

- Nordland, Nordlandene (I) før 1858 – 8 stk

- Nordland, Nordlandene (II) før 1858 – 7 stk (1065-1110)

- Norge, Norge (I) før 1791 – 23 stk

- Førøyene, Sandøy 1863 - 3

- Sverige, Vivallen 1913 – 8 stk
- Sverige, Rautasaure 1909 – 66 stk

- Sverige, Gråträsk 1907 – 18 stk

Metallanalyser

I årene 1967 til 1972 fikk myntkanibinettet i Oslo utført en tallrik serie av netronaktiveringsanalyser, eller metallanalyser, av penninger fra Olav Kyrre. Disse påviste sølv-, kobber-, gull- og sinkinnhold. Analysene har blitt brukt i numismatiske undersøkelser, og vil brukes her for å vise hva som er Olav Kyrres gode penning og hva som er Olav Kyrres dårlige penning. Jeg vil også prøve å skissere et antatt sølvinnhold på hans penninger over tid. I gjennomsnittsvediene utelukker jeg analysene gjort av penninger fra Måge- og Imslandfunnet. Disse kan være for korroderte til å få et riktig tall. Når det kommer til myntene fra Greslifunnet, så er det eksemplarer der som må sies å være undervektige. Grunnen til dette kjenner jeg ikke, da jeg ikke har vært i personlig kontakt med disse myntene. Jeg velger derfor å ta disse undervektige eksemplarene med i gjennomsnittsberegningene.

Omdateringen

Myntfunnet fra Helgeland i Hole 1892

Gresli Klasse F

Gresli Klasse T

Helgelandsfunnet inneholdt foruten sølvsmykker 242 penninger; Tyske, Angel-Saxiske, Hiberno-Norse, danske og norske. Alle de norske 131 stykker i funnet, bortsett fra 4 stykker hvor den ene er en farthing (1/4 penning), er fra Harald Hardrådes regjeringstid. De resterende 4 stammer fra Olav Kyrre. Disse tilhører gresliklassene F (3 stk) og T (1 stk).

Det har på blitt reist spørsmål om dette funnet dreier seg om oppsparte midler, som er mistet eller gjemt i elven. I så tilfelle behøver ikke funnet å beskrive samtidens virkelige sammensetning av de forskjellige myntene på den tid siste mynt er tilført funnet. Med andre ord kan en slik samling av mynter inneholde overveiende flertall av eldre mynter og kun et fåtall nyere mynter. På den andre siden kan funnet representere en kjøpsmanns kassebeholdning eller en skatteinnkrevers kassebeholdning. Hvis så er tilfellet vil funnet representere en sammenblanding av mynter som viser til samtidens pengeomløp av mynttyper da myntene ble mistet eller gjemt unna.

Gerslifunnet, Tjora funnet og Imsland funnet inneholder alle ingen eller ytterst få mynter som ikke stammer fra Olav Kyrre som myntherre. Disse tre funnene kan med sikkerhet sies å være nedlagt under Olav Kyrre, og må være de tre eneste fullstendige funn som er nedlagt i Norge og som kan dateres til hans regjeringstid. Funnene taler for seg selv; at all utenlandsk mynt og eldre norsk mynt forsvinner fra sirkulsasjon i Norge. Dette tyder på at kong Olav Kyrre på en eller annen måte har fått folket til å innløse disse myntene, som han må ha erklært ugyldige. Hvilke tiltak han har igangsatt, om det er lover med sanksjoner eller annet tørr jeg ikke svare på eller å lage antagelser på. Olav Kyrre klarte å fjerne den gamle og den utenlandske mynten fra sirkulasjon. Derfor taler sannsynligheten imot at Helgelandsfunnet er "sparegrisen", da Olav Kyrre må ha hatt gjennomslagskraft i å få folk til å innløse gammel mynt imot ny mynt. I lys av de tre overnevnte myntfunn må det kunne trekkes denne konklusjon basert på sannsynlighet at Helgelandsfunnet er kjøpmannens- eller skatteinnkrevrens kassebeholdning. Med andre ord at de tiltak som Olav Kyrre har satt igang for å fjerne gammel mynt, ikke hadde fått total gjennomslagskraft i det tidsrom Helgelandsfunnet ble nedlagt eller mistet. Altså at det må stamme fra tidlig av Olav Kyrres regjeringstid. Samt at de få myntene fra Olav Kyrre må representere de tidligste myntene slått under Olav Kyrre evt. også Magnus.

Nedleggelse av myntfunnet antas å være 1066/7 på grunnlag av mengden av Harald Hardrådes penninger.

Myntfunnet fra Måge i Ullensvang 1909

Myntskatten fra Måge inneholdt sølvsmykker og 261 mynter hvorav noen var fragmenter; Tyske, danske og norske. Blant de norske daterbare myntene, 240 stykker, var det kun ett eksemplar fra Harald Hardrådes tid. Resten er fra Olav Kyrre. Myntfunnet inneholder alle gresliklassene som inneholder Olav Kyrres mynter, bortsett fra klasse E, N og Y. At funnet ikke inneholder klassen E, kan ikke tas med i bestemmelse av dette myntfunnets datering. I greslifunnet inneholdt denne klassen bare 3 mynter. Og sannsynligheten for at dette funnet skulle inneholde denne klassen er svært liten.

Gresli Klasse E

Gresli Klasse N

Gresli Klasse Y

Men det at funnet ikke inneholder klassene N og Y, er i seg selv svært interresant. Klasse Y er selv i greslifunnet svært tallrik med hele 305 penninger. Dette utgjør nesten 14 prosent av greslifunnets totale myntmengde. Så hvis klasse Y skulle ha blitt utmyntet før funnets nedleggelse, så burde Måge funnet inneholdt klasse Y. Men det gjør det ikke. Altså må Klasse Y være utmyntet senere enn funnets nedleggelse. Klasse N er også fraværende dette myntfunnet. I greslifunnet bestod denne klassen av hele 104 mynter, og det er sannsynlig at hvis også denne typen penninger var utmyntet før nedleggelsen av mågefunnet, så burde nettopp disse myntene også ha vært representert i funnet. Altså blir konklusjonen at Klasse N og Y er utmyntet senere enn nedleggelsen av Mågefunnet. Klasse N og Y må derfor være de to klassene som er utmyntet sist i Olav Kyrres regjeringstid.

På grunnlag av antallet penninger av klasse Y i greslifunnet, må det antas at disse myntene må ha blitt utmyntet seneste 5 år før Olav Kyrres død. Nedleggelse av Mågefunnet før 1088.

Myntfunnet fra Imland i Rogaland 1886

Myntfunnet fra Imsland inneholdt kun penninger fra Olav Kyrre, 151 stykker. Klasse D, E, G, H, N og Y var fraværende fra funnet. I Greslifunnet inneholdt klasse D kun 5 mynter, klasse E kun 3 mynter og klasse G kun 5 mynter. På grunn av deres lave tilstedeværelse i greslifunnet, kan man ikke bruke det at Imslandfunnet ikke inneholder disse klassene til datering av funnet, ei heller av myntene i disse klassene.

Gresli Klasse D

Gresli Klasse G

Gresli Klasse H

Klasse H inneholder i greslifunnet 16 mynter. Dette utgjør omtrent 0,7 prosent av dette funnet. Sammelignet med Imslandfunnet, burde da dette ha innehold 1 eksemplar. At Imsland funnet ikke inneholder dette eksemplarer kan derfor ikke brukes i datering av funnet, ei heller klasse H. Men at klassene N og Y ikke er representert, må heller tyde på at disse ikke var utmyntet på nedleggelsestidspunktet av Imslandfunnet. Dette På lik linje med det jeg har vist under Mågefunnet.

Imslandfunnet antas å være nedlagt på samme tid som Mågefunnet, før 1088.

Andre myntfunn som inneholder mynter fra Olav Kyrre

De andre myntfunn som eksisterer med mynter fra Olav Kyrre er langt fra i samme størrelsesgrad som Måge- og Imslandfunnet. Eller at de har nedleggelsestidspunkt etter Olav Kyrres død. Disse kan da ikke si noe om dateringen av hans mynter innad i hans egen regjeringstid.

Olav Kyrre og Magnus gode penning og Olav Kyrres dårlige penning

Jeg har tidligere vist at klasse F og T må være av Olav Kyrres første penning, da også Magnus første penning. Tidligere har man hevdet at Olav Kyrres første penninger var en forlengelse av Harld Hardrådes dårlige penning, Haraldslåtten.

Men siden F og T var samtidige, og må ha blitt utmyntet med samme myntfot, kan man ta et gjennomsnitt av metallanalysene for begge disse klassene samlet, og fda å et bedre bilde av det reelle tenkte sølvinnholdet i disse myntene, enn om man tok et gjennomsnitt av klassene F og T hver for seg selv. Gjennomsnittlig sølvinnhold for de to klassene blir da 37,6 %. Gjør man så det samme for klassene Y og N, som må være Olav Kyrres siste og samtige klasser, får man et gjennomsnittlig sølvinnhold på 21,8 %.

Sølvinnholdet for klassene Y og N ligger på 21,8%. Det er ingen tvil om at dette er Olav Kyrres dårlige mynt. Det har også Brita Malmer, Kolbjørn Skaare og Christian J. Simensen også ment. Men jeg plasser disse to klassene i motsatt ende av Olav Kyrres regjeringstid enn hva de gjør. Jeg mener her at man skal sette mer lit til hva to myntfunn sier, enn til hva en mattematisk formel sier.

Om så hva jeg sier er tilfellet, er det ingen hindring til å forstå myntfunnet fra Helgeland slik at de 4 myntene representert av klassene F og T, kan være Olav Kyrres gode penning, med et sølvinnhold på rett under 40%. Altså slått rett etter Harald Hardrådes død i 1066. Vi snakker da ikke bare om Olav Kyrres gode penning, men også Magnus sin gode penning. Vi sitter da igjen med at samkongene Olav Kyrre og Magnus gjennomførte en myntreform rett etter deres fars død, hvor de valgte å øke sølvinnholdet til rundt regnet 40 prosent.

Myntreformen

Slik som vi kan lese i blant annet Kolbjørn Skaares ”Norges Mynthistorie”, ser vi at Olav Kyrres og, som jeg har vist, Magnus myntreform må ha vært svært omfattende. I løpet av Olav Kyrres tid forsvinner all utenlandsk og eldre norsk mynt fra sirkulasjon, men med noen få unntak. Som jeg har vist kan det antas at man har bestemt å innføre en nyere og bedre penning med et standard sølvinnhold på rundt 40 %.

Om en konge begynner å utgi penninger av bedre sølvinnhold enn tidligere kongers mynt, uten å få fjenet den gamle, vil dette medføre et tap. Gammel mynt av dårlig sølv vil blitt blandet med ny mynt av godt sølv, slik at det vil være vanskelig å skille disse myntene fra hverandre i sirkluasjon, eller at god mynt blir holdt tilbake av befolkningen. Kongen må naturligvis betale for de varer han trenger og lønne sine menn med sin egen og nye gode penningen som han utmynter. For at kongen ikke på noen måte skal kunne gå konkurs, må han i så tilfelle også kreve inn skatter minst lik de utgiftene han har til varer og lønn til sine menn. Men skattene han får innkrevd er da en blanding av god og gammel mynt som vanskelig lar seg skille fra hverandre. Da det er vanskelig å skille dårlig mynt fra god mynt, må det være naturlig å telle eller å veie myntene for å avgjøre antall penninger som betales inn i skatt til kongen. Altså ville sølvverdien i pengestrømmen inn i X antall penninger ikke tilsvare sølvverdien av pengestrøm ut i X antall penninger. Altså ville dette ha påført kongen et stort og uakseptabelt tap.

Skal dermed en konge innføre god penning, er det noen tiltak som må gjøres for å forhindre tap. Han kan lage en egen myntype med avvikende preg, og bestemme at denne er en viss prosent mer verdt enn den gamle mynten. Men det kan skape problemer i handel, da man må studere hver enkelt mynt, for å se om den er av gammel eller ny type. Noe som kan være vanskelig. Ved eventuell veiing av flere mynter av en større sum, for å avgjøre deres verdi, vil man ikke kunne skille myntene lett fra hverandre. Det synes da upraktisk å lage en ny bedre myntype med nytt preg og samme størrelse, som igjen skal ha en annen verdi og samtidig sirkulere med den gamle mynten. Tilfellet kan også bli som beskrevet i forrige avsnitt.

Det beste tiltaket vil derimot være først å fjerne all gammel mynt fra sirkulasjon, for at den nye skal være enerådende. Dermed vil det ikke være noen tvil om myntens verdi, og den kan lett telles og veies ved handel. Man kjenner til sølvinnholdet og myntens verdi er udiskutabel.

Så det jeg prøver å få frem, er at Olav Kyrre sammen med broren Magnus må ha satt i gang med en myntreform for raskt å fjerne all gammel norsk og all utenlandsk mynt fra sirkulasjon . Altså de gjør et vellykket forsøk på å innføre en egen norsk standard på penningen på rundt 40 % sølvinnhold, hvor denne penningen skulle være enerådig innenfor Norges lands grenser. Dermed kunne all penning veies og telles uten noen tvil om dens metallverdi! Brødrene hadde satt standarden gjennom det som må være vikingetidens største myntreform i Norge.

Hvordan fikk de så gjennomført dette? Vi vet at nordmenn hadde god kontakt med de britiske øyer. Så det er ikke utelukkende at de kan ha fått sine ideer til hvordan en slik reform kunne gjennomføres derfra. Det er kjent fra England at man utmyntet en type penning med sitt særegne preg i en periode (7 år), for så å få gjort den ugyldig og da tvangsinnløst mot en ny penning med nytt preg. For den gamle myntypen ble det satt opp hvor mange gamle penninger man måtte betale for en penning av ny type. Det må være mulig å anta at noe slikt må ha skjedd her i Norge. Sannsynligvis må kongemakten ha erklært all gammel norsk og utenlandsk mynt for ugyldig innenfor landets grenser. Deretter har man satt opp en vekslingskurs. 2-4 gamle norske trikvetra penninger for en ny ”god” penning, samtidig som at kursen for en utenlandsk penning sannsynligvis var satt høyere. For å unngå missnøye fikk man kanskje hele 2 nye penninger for en utenlandsk penning av brent sølv. Dette kan være forståelig, da sølvinnoldet totalt sett i de ”gode norske” penningene samsvarte med det totale sølvinnholdet i en utenlandsk penning av brent sølv!

Sølvinnhold og datering

Jeg har nå vist at Olav Kyrres og Magnus innførte er ny penningstandard av fullvektig mynt med 40% sølvinnholden. Et sølvinnhold betydelig høyrere enn deres far; Harald Hardråders dårlige penning; Haraldslåtten. Denne penningen er det som omtales som Olav Kyrres gode penning. Den dårlige penningen, med et sølvinnhold på omtrent 20 %, som jeg har vist, må ha kommet til slutt i hans regjeringstid. Vi står da igjen med at sølvinnholdet iløpet av Olav Kyrres regjeringstid må ha dalt fra 40% til 20%. Det er da nærliggende å kunne tro at mellom 40% og 20% sølvinnhold, har det vært minst et prosenstvis steg til.

Ser man på Stenersens klasser, og tar et gjennomsnitt av de metallanalyser som er gjort i hver av klassene som inneholder Olav Kyrre og Magnus mynter får vi følgende gjennomsnittsverdier:

Gresli Klasse C

C: 27,3
D: 41,9
E: 44,2
F: 36,9
G: 31,7
H: 27,74

Gresli Klasse I
I: 37,4

Gresli Klasse J
J: 49,7

Gresli Klasse K
K: 40,9

Gresli Klasse L
L: 45,4

Gresli Klasse M

Gresli Klasse M
M: 53,0
N: 21,4

Gresli Klasse O
O: 37,8

Gresli Klasse P
P: 38,7

Gresli Klasse Q
Q: 38,5

Gresli Klasse R
R: 39,25

Gresli Klasse S
S: 34,2
T: 43,2

Gresli Klasse U
U: 30,6

Gresli Klasse V
V: 27,0

Gresli Klasse X
X: 32,5
Y: 22,4

Ser vi på gjennomsnittsverdiene, så kan disse deles opp i klasser med sølvinnhold på omtrent 37% og oppover. Dette må være Olav Kyrres gode penning. Så sølvinnhold på rundt 30%. Altså en overgangsmynt før det lave sølvinnholdet landet på rundt 20%.

Vi kan med andre ord dele opp Olav Kyrres utmyntning i tre periode med henholdsvis 40%, 30% og 20% sølvinnhold.

Når det gjelder dateringen av disse prosentvise stegene, står man igjen med flere faktorer som kan være problematiske. Når Olav Kyrre og Magnus setter igang en reform for å fjerne all gammel norsk og utenlandsk mynt fra sirkluasjon, så må samkongene virkelig ha satt igang en omfattende myntproduskjon. Antall varianter og typer må ha vært enormt den første tiden frem til at reformen var gjennomført. Altså vil det være umulig å anta en datering av å se på antall prosent mynter som befinner seg innenfor de forskellige klassene i de tre forskjellige prosentstegene av sølvinnhold: 40, 30 og 20. Så å datere slutten av perioden for mynter med 40% er svært vanskelig, selv om disse myntene er overrepresentert.

Men for å få et rundt regnet bilde av Olav Kyrres forringelse av mynten, kan man anta en 5 års periode på de siste dårlige myntene hans med 20% sølvinnhold. Samt at man kan foreslå en 5 års periode på myntene med 30 % sølvinnhold. Da kan man si at Olav Kyrres gode penning kan ha blitt utmyntet minst frem til 1083 og kanskje enda lenger. De dårlige penningene med 30% og 20% etter dette.

Dette er en radikal omdatering av Olav Kyrre og Magnus mynter. Men det hele får flere brikker til å falle på plass. Se bare til penningen med to byster vendt mot hverandre. Tidligere etter den gamle dateringen var det ingen forklaring på hvem disse to peronene skulle forestille, selv om det lå i luften at det måtte være svært så sannsynlig at det var både Magnus og Olav Kyrre som var avbildet. Dette styrker også forfatterens artikkel om at Abbed Herluin av abbedet Bec i Normandie kan være avbildet på en norsk penning fra Olav Kyrre. Abbeden døde i 1077, så etter den gamle dateringen, med den gode mynten fra etter 1080, kunne ikke dette stemme. Men med den nye dateringen, kan dette godt være tilfellet. Når det kommer til innholdet i norske myntfunn, ser det ut til at disse ser ut til å stemme mer overens med denne dateringen. Da særlig myntfunnet på Helgelandsmoen.

Konsekvenser av forringelsen av penningen -
Magnus Berrføtts halvpenningstandard

Beveger vi oss videre frem til Olav Kyrres sønn, Magnus Berrføtt, kan vi skimte at han også er radikal som både Olav Kyrre og Magnus. Han stabiliserer igjen den norske penningen med et sølvinnhold på halvparten den opprinnelige penningvekten. Men da i form av en mynt av halv penningvekt av brent og godt sølv. Eller tilsvarende Olav Kyrre og Magnus gode penning.

Men vi kan skimte en reform som ikke var ment å være like omveltende som den Olav Kyrre og Magnus gjennomførte. Magnus Berrføtts penning på sin side, er sammensatt på en slik måte at han ikke behøvde å fjerne all gammel mynt fra sirkulasjon. Han halverte vekten samtidig som sølvinnholdet tilsvarte brent sølv. Det han altså gjorde, var å utmynte en myntype som lett lot seg skille fra den gamle mynten fra Olav Kyrre og Magnus, som varierte mellom 40% og 20% i sølvinnhold da Magnus Berrføtt tok over tronen. Altså en god blanding av god og dårlig mynt. Med andre ord kunne han fastsette en verdi på den gamle penningen, uten at det var tvil om man hadde en ny eller gammel penning i hånden. Ved telling eller veiing, kunne man lettere fjerne myntene av halv eller full vekt uten å måtte studere preget! Magnus gjode derfor en svært klok beslutning da han innførte halvpenningstandarden, og da ikke behøvde å fjerne gammel mynt fra sirkulasjon for at den nye penningen hans skulle beholde sin fulle verdi.

KIlder

Jeg vil takke for Jørgen Sømods nyttige og kritiske tilbakemeldinger!

Christian J. Simensen. Hvorfor brukte de messing. NNF Nytt nr. 3 2005
Kolbjørn Skaare. "Olav Kyrres" myntreform. NNÅ 1969, s. 21-36
Kolbjørn Skaare. Coins and Coinage in Viking-Age Norway. The establishment of a national coinage in Norway in the XI century, with a survey of the preceding currency history. Oslo 1976, 276 s., XXII pl.
Kolbjørn Skaare. Norges Mynthistorie, bind I. Oslo-Bergen-Tromsø 1995, 347 s. ill.
L.B. Stenersen. Myntfundet fra Græslid i Thydalen. Christiania 1881, 75 s. VII pl.
L.B. Stenersen. Om et Myntfund fra Imsland i Ryfylke. Chri. Vidensk. Selsk. Forhandl. nr. 6 (1889), 13 s. I pl.
L.B. Stenersen. Om et Myntfund fra Helgeland i Hole. Videnskabselskabets Skrifter. II. Hist.-filos.klasse nr. 3 (1895), 32 s. IV pl.
Inneholder også oversikt over myntene funnet på Stavenesodden i Buskerud og Nordrum i Vestfold.
Stenersen, L. B. og Brøgger, A.W. Et myntfund fra Maage i Ullensvang. Bergens Museums Aarbok nr. 7 (1912), 15 s., pl. I-III
Svein H. Gullbekk. Norges myntvesen i tidlig middelalder : organisering av myntvesenet og myntenes funksjon. Universitetet i Oslo 1994.

[Publisert 24.06.2008]