To ganger årlig i mange år har Oslo Mynthandel arrangert myntauksjoner i Norge. Firmaet som ble etablert i 1974 av Jan Olav Aamlid og Gunnar Thesen har stått for gode auksjoner, gode mynter og solid kvalitet. ”Som kunde i Oslo Mynthandel AS kan du være trygg på at vi vil opprettholde en høy standard og profesjonalitet” står det på mynthandelens hjemmesider. Men selv erfarne mynthandlere kan gjøre feil – det finner man et eksempel på i deres siste auksjonskatalog.
Auksjonskatalogen for mynthandelens 57. auksjon 4. mai 2006 er nå offentliggjort på deres nettsider. Som lot nummer fem finner vi en 17. mai-medalje fra 1889 (fig. 1). Nordmenn har feiret 17. mai siden 1820-tallet og i mange år ble også dagen minnet med spesielle 17. mai-medaljer. Det spesielle med akkurat dette eksemplaret er at den er preget til minne om ”Stemmerettstoget” i 1889. Det var den gangen 17. mai både var en nasjonal festdag og en demonstrasjonsdag.
Christiania var en by med mange kontraster i 1889. Christian Krohgs maleri ”Kampen for tilværelsen” ble stilt ut i en av byens gallerier. Bildet som skildrer barn i kamp om brødet utenfor en butikk, var en bitende kritikk av samtiden. Likevel var byen også fylt med framtidsoptimisme. Beretninger fra den store verdensutstillingen i Paris viste at mange hadde stor tro den teknologiske utviklingen. Mange ville ta aktiv del i denne framtiden og noen av dem stilte seg bak opprettelsen av Arbeiderpartiet samme år. Men i maidagene var det forberedelser til 17. mai-feiringen som hadde første prioritet.
I 1889 var 17. mai-feiringen splittet i ulike fraksjoner, men selve feiringen av dagen var uproblematisk. Selv unionskongen Oscar II lot flagget utfolde seg over Slottet på Grunnlovens 75-års dag. Det var mange tiår siden kong Carl Johan hadde forbudt folk å feire dagen. Striden i slutten av 1800-tallet sto om hvordan man skulle feire dagen. Bjørnstjerne Bjørnsons guttetog hadde allerede blitt etablert som et fast innslag. Det nye i 1889 var at også jentene skulle få være med. ”Det var kanskje bare et eneste Menneske i Byen, som ikke glædede sig ved det jublende Tog. Han sad formodentlig hjemme eller i Kirken og forargede sig over Jubelraabene fra den glade Barneskare” skrev en ”Barneven” i Verdens Gang 18. mai. Slik er det vel den dag i dag og barnetoget er en vel innøvd tradisjon. Men i 1889 var det også mange andre som fant det for godt å gå i tog 17. mai.
Det gikk nemlig hele fire 17. mai-tog i Christiania i 1889: ”Afholdsfolket” samlet seg allerede klokken to, ”Det almindelige Fanetog” samlet seg klokken fire og ”Stemmeretstoget”, som også ble kalt ”Arbejdertoget” samlet seg klokken fem. Man må huske på at 17. mai ikke var en vanlig fridag den gangen. Det er altså ”Stemmerettstogets” medalje som er oppe til auksjon hos Oslo Mynthandel. Utropsprisen er 1500 kroner, i 1889 kostet den 15 øre. Den har vært på auksjon bare en gang tidligere, og det begynner å bli lenge siden. ”Stemmerettstoget” ble arrangert fra 1886 til 1901, i flere år ble det solgt medaljer til togdeltagerne. Fra 1892 var det forresten kun Arbeiderpartiet som sto bak disse togene, samarbeidspartneren Venstre hadde funnet ut at unionsspørsmålet var viktigere enn alminnelig stemmerett.
I auksjonskatalogen får den tildelt en sjeldenhetsvurdering på RRR. Oslo Mynthandel opplyser ikke om hva dette betyr, men en annen mynthandler opplyser i sin auksjonskatalog at det betyr 3 til 5 kjente eksemplarer i privat eie. Det er pussig å tenke på når mer enn 7000 mennesker deltok i ”Stemmerettstoget” den gangen. Det kan altså være mange private som sitter på en slik liten skatt uten å være klar over det.
Innen numismatikk har det alltid vært vanskelig å finne all litteratur om et emne, dels fordi kataloger og bøker innen fagfeltet er utsolgt eller foreligger i et lite opplag og kan ikke skaffes til veie hos bokhandlere. Det kan være forklaringen på at nevnte auksjonskatalog inneholder en feil: ”Medaljen er ikke tidligere angitt i noen oversikt over 17. mai medaljer” står det i beskrivelsen av lot 5. Det er en fornøyelse innformere om at den står som nummer 20 i min katalog ”Katalog over 17. mai-medaljer” fra 20011. Selv i den neste utgaven av denne katalogen, som finnes som pdf, står den omtalt. Dessuten ble ”festtegnet” omtalt i en artikkel jeg skrev i Oslo Numismatiske Forenings medlemsblad Numisma Asloia allerede i mai 19952.
Har det noen betydning for salgsprisen om medaljen har vært publisert tidligere eller ikke? Det er det vanskelig å avgjøre. Uansett vitner denne uanselige medaljen om et spennende kapitel i nyere norsk historie.