BERGEN MUSEUM MYNT- OG MEDALJESAMLING

Av Leif-Johan Igeltorp

De fleste er nok klar over at det eksisterer en nokså stor mynt og medaljesamling ved Bergen Museum. Man kan i auksjonskataloger og tilsvarende se henvisninger til myntproveniens og antall eksisterende eks. i off og private samlinger. Ofte vil man kunne se at Bergen Museum har tilsvarende eksemplar; spesielt gjelder dette sjeldne stykker som ikke ofte er fremme på markedet.

Få personer har imidlertid sett samlingen. Den har ikke vært utstilt ved museet (kulturhistoriske samlinger)siden 1965-66; og siden den gang vært magasinert. Den ligger i dag i et eget rom i 5 etg. ved Bergen Museum (Haakon Sheteligs Plass) - trygt og greit i 5 stålskap med plastbakker til myntene. Skapene ble kjøpt inn allerede i 1976-77 etter ønske fra Kolbjørn Skaare. Han skrev  i 1962-63 brev til museet hvor han anslår samlingen til ca 40 000 enheter; videre peker han på at det hadde vært ønskelig og nødvendig med en egen numismatiker til å ta seg av samlingen. Dette ønske har vært til stede helt fra museet ble grunnlagt i 1825 og samlingen startet sin spede tilværelse.

En fast tilsatt numismatiker har man enda ikke fått, men man har fått tilknyttet en stipendiat – Eli Heldaas Seland -  for en 4 års periode. Hun skal i perioden ha ansvaret for å systematisere og katalogisere medaljesamlingen (ikke myntsamlingen). I tillegg skal hun arbeide med sin dr.grad. – omhandlende religiøse 1800 talls medaljer. Hun ønsker å belyse fenomenet religiøse/fromme medaljer som et massekulturelt fenomen på 1800 tallet. Hun vil se på medaljene som gjenstander – motivene som fremstilles, og formspråket de fremstilles i, og på den andre side deres kontekst – produksjon, distribusjon og bruken av dem. Et interessant emne som det er skrevet heller lite om.

Jeg tok kontakt med henne og forklarte mitt ærend. Hun var villig til å vise meg rundt i samlingen og være behjelpelig med å tilrettelegge på en slik måte at jeg kunne se på medaljer/mynter sammen med henne i 5 etg. Dette gledet meg stort og det var en oppglødd sjel som møtte frem for omvisning.

Etter en kort samtale på hennes kontor – hvor vi ble enig om visse retningslinjer for bruk av samlingen – gikk vi sammen opp i 5 etg. Hun låste opp ”hvelvet” og foran oss stod stål og treskap fylt med numismatiske herligheter.

Jeg tittet inn i stålskapene – her lå medaljene sirlig i skuffer – ordnet etter årstall og nasjonalitet. Mange av medaljene viste bilde av kjente museumstilsatte – og hvem ønsker ikke å forevige seg selv for ettertiden (?). Mange av medaljene var svært store – dvs. 20-25 cm i diameter. Det som fenget min interesse var et pregestempel for ”den nasjonale fiskeriudstillingen i Bergen” 1865. Pent portrett av Carl 15 på den ene siden og innskrift på den andre siden. (Bilde nr1.) I samlingen fantes en del eks. av denne medaljen i sølv og bronse.

I de andre skapene lå myntene ordnet etter konge og land. Jeg gløttet opp i den norske skuffen med Chr.4. og så et meget pent og tykt eks. av en speciedaler. Det var en 4 speciedaler fra 1644, med mørk og pent patina. Ett virkelig sjeldent stykke.  I tillegg la det en rekke speciedalere der samt noen doble – de fleste pene og tiltalende.

Fredrik den 3 var også bra representert – mine øyne falt på ½ speciedaler fra 1654 – en herlig mørk mynt med nydelig patina. Den gamle merkeslappen lå ved og her kunne man se at mynten ble betegnet som ”rar”.

De aller fleste myntene hadde de gamle merkeslappene som vedheng – i seg selv er dette en liten kulturhistorisk gullgruve som kan fortelle oss noe om eldre tiders katalogisering, samt hva museumsfolk den gang vektla. For eksempel sto det ganske tydelig at en Fr.3. 1 speciedaler fra 1649 var polert. Og den skinte som et speil.

Gimsøydaleren (Joachimstaler/sølvgylden) fra 1546 var der også – denne var lys tonet og pen. Har sjelden sett et slikt bra eksemplar av denne mynten. Merkeslappen viste at den var innkjøpt på Lyngs auksjon for 81 kroner. Nok vel anvendte penger; sett med dagens øyne.

I tillegg var der 1 sk. 1543 og 1546 – hvorav den fra 1543 dessverre var heller dårlig og perforert.

Jeg arbeidet meg videre – nokså spennende og se hva som dukker opp foran en. Danske Chr.4. Her var det en rekke speciedalere – deriblant 1624 - 4 speciedaler. Pen, tykk og tung.

En av myntene som jeg personlig er fascinert av er 1 speciedaler 1627 Wolfenbuttel – i samlingen var der 2 eks. henholdsvis med årstall i omskrift og årstall ved skjold ( den sist nevnte hadde fått betegnelsen RR på merkeslapp) . Meget pene mynter med nydelig patinering – nær perlemorsglans.

To pene 8 solidi fra 1603 – mørke og med heller lite slitasje, lå sammen med 2-4-6-8 skillinger av ymse slag og årstall. Dobbelkrone i gull fra 1628 (H 25) var og finne sammen med 1 dukat 1644 med blomst mellom Ch.4. sine bein. Dessverre var sistnevnte perforert og nokså buklet. Men sjelden er de begge to.

Ett nytt brett ble hentet frem – over 45 gullmynter fra siste halvdel av 1400 tallet. De fleste nederlandske gylden preget under biskop David av Utrecht (1457-96). Myntene(63 stk.) ble funnet samlet på Bergenhus festning i 1900. De lå da i en liten krukke av leire – hvilket herlig funn som vitner om kontakt med Europa; og kanskje var det en kjøpmanns formue som en gang ble begravet og siden for alltid glemt.

Ett annet funn som er meget større og vel så kjent er myntene fra Kalfarlien. Myntene ligger sirlig brett for brett, godt forvart i metallskap. Anslagsvis 1500 stk. er i samlingen- samtlige mørk sort patinerte – alle meget pene – veide og nummererte - noen kan se ut som om de i tillegg er behandlet med voks/lakk eller lignende. Totalt fant man ca. 1800 mynter under veiarbeide i Kalfarlien i 1910. Av disse skal 1743 stykker være innlevert til museet i Bergen. Myntene er (trolig) preget under Erik Magnussons regjeringstid (1280-1299) og er alle identiske dvs. de er slått med samme stempel. Dette har fått forskerne til å hevde at det trolig er tale om en falskmynters forråd. At myntene er preget på blanketter bestående av kobber er intet nytt – dette ble også gjort av kongemakten; for å spare inn på sølvet – myntene ble da også sortfargete og blir ofte betegnet som ”svartkroner”.

En herlig samling med mynter – og tar jeg ikke helt feil er det, til tross for ”lov om kulturminner 1905” – en del mynter på markedet. Grunneierne fikk lov til å beholde en del – til sammen over 50 mynter (hvor er de i dag ?).

Jeg gikk videre til nyere mynt – trakk ut en skuff med Oscar 2 og en lys/pen ½ speciedaler fra 1873 lå sammen med 2-1 kronere av ymse år i tillegg til kobbermynter. Vel at nevne her er at Finansdep. I 1876, som svar på en søknad fra museet, ved kgl.resolusjon av 13 sept. Bestemte at det fremover hvert år skulle gies Bergen Museum et gratis eks. av de mynter som den norske stat preget. En pen gave – nå vil vel leserne tro at man vil finne samtlige mynter fra 1876 i kv.0/proof i skuffene. Dessverre er det ikke slik – gjennom årene er det nok forsvunnet (tapt) noe, andre er lånt ut og ikke returnert – at katalogiseringen har vært mangelfull gjør ikke situasjonen noe stort bedre. Til tross for dette er samlingen meget bra og etter sigende skal den pr.d.d inneholde over 50 000 enheter.

Den siste overraskelsen var en Carl Johan 14 – 2 skilling i kobber fra 1836. Mynten var meget pen og ”nyslått” – portrettet var vakkert og var ganske identisk med ½ speciedaler 1827-36. Nydelig prøvemynt – tung og tykk med en vekt på 18,96 gram. Trist at denne aldri kom i produksjon.

Jeg hadde sett meg mett og takket for omvisningen. Jeg ønsker Bergen Museum og Eli Heldaas Seland lykke til videre med arbeidet i mynt og medaljesamlingen. Håper at man om ikke så mange år nok en gang kan se denne permanent utstilt i Bergen.

 Publisert første gang i Norsk Numismatisk Tidsskrifts magasin i 2006